Jacob Aaron Rempel - en troshelt, del 2

Lille julaften publiserte jeg første del av historien om Jacob Aron Rempel - en av de ukjente trosheltene i vår tid.

Noe av det siste jeg skrev i den første delen var at Jacob Aaron Rempel deltok på det som er kalt 'Den andre martyrsynoden'.

Den første martyrsynoden ble holdt i Ausburg i august 1527. Der deltok 60 anabaptistiske ledere fra Sveits, Sør-Tyskland og Østerrike. På denne synoden var Døperbevegelsens ledere opptatt av styrke enheten mellom brødrene, og av evangeliseringen av Europa. Etter denne synoden brøt forfølgelsen løs. Den andre martyrsynoden - den som Jacob Aron Rempel deltok på - i Moskva i januar 1925, har fått dette navnet fordi de kommunistiske makthaverne nå startet en systematisk forfølgelse av Russlands mange mennoniter.

I forbindelse med synoden i Moskva ba Rempel innstendig om at han fikk en annen lederrolle i bevegelsen - mindre synlig. Av den grunn ble Alexander Ediger valgt til formann for Kommisjonen for religiøse spørsmål. Men Rempel ville ikke trekke seg helt tilbake. Han påtok seg ansvaret for å fortsette det arbeidet han hadde startet opp, spesielt organiseringen av et teologisk seminar, som selvsagt ikke hadde tillatelse av myndighetene til å eksistere.

I juni 1925 deltok Jacob Aron Rempel på den første mennionitiske verdenskonferansen som ble holdt i Basel, som representant for mennonitene i Russland. Han tilbrakte fire måneder etterpå til å besøke mennonitiske forsamlinger i Tyskland.

I Russland ble det politiske presset på menighetene og dens ledere større for hvert år. Selv om det rent teoretisk var slik at enhver russisk statsborger kunne ha sin private religiøse overbevisning, var enhver form for religiøs propaganda forbudt.

Nær sagt alle aktivitetene som fant sted i de mennonitiske forsamlingene ble sett på som anti-revolusjonære. Alle forkynnere måtte la seg registrere som 'religiøse tjenere' og av den grunn mistet de sin stemmerett. De ble også nektet muligheten til å tjene til sitt livsopphold. Skattene som menighetene og forkynnerne på pålagt å betale steg høyere og høyere. Målet var å ta fra både menighetene og forkynnerne alle deres basis-ressurser.

I august 1929 var skatten som Jacob Aron Rempel skulle betale hele 800 rubler. Faktum var at Rempel bare tjente litt under 360 rubler! Det var absolutt ingen mulighet for at han kunne betale det han skyldte i skatt. I håp om å unngå å bli arrestert - hvilket var uunngåelig når man skyldte så mye penger - stakk han av fra Grünfeld 8. september 1929.

Men myndighetene gav seg ikke. Noen uker senere - den 13. oktober ble hele eiendommen hans konfiskert og familien fordrevet fra Grünfeld.

Likevel kunne Rampel skrive:

'Jeg takker Gud for at jeg kan få lide for Hans skyld ... Jeg vil gå og takke Gud for at vi kan erfare en slik mulighet til å bevise at vår tro på Gud ikke er bundet av jordiske eiendeler ...'

(fortsettes)

Bildet viser fabrikker drevet av mennoniter i Zaporitzia, Russland, i 1925.