I Matt 25,31-34 beskrives den neste fasen i det som skjer:
'Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. Og alle folkeslag skal samles framfor ham. Han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller sauene fra geitene. Han skal stille sauene ved sin høyre side, og geitene ved sin venstre. Da skal kongen si til dem som ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt'.
Slik er det den klassen som er på Hans høyre side som utgjør den hedenske kjerne i befolkningen på jorden i tusenårsriket. De på Hans venstre side går bort til evig straff. Straffegrunnlaget er den måten de har behandlet Hans 'brødre' på, de troende jødiske levninger under trengselstiden som nettopp da er slutt.
Jeg er fullstendig klar over at denne dommen i Matteus 25 - den dommen som Herren erklærer er dommen over 'folkene' - har av mange blitt forvekslet med dommen for den store hvite trone som vi leser om i Åp 20. Men ingen trenger vel gjøre denne forvekslingen. Legg først merke til tidsforskjellen på de to dommene. Dommen over de levende folkene er når Kristus kommer i herlighet. Dommen for den store hvite trone finner sted etter at Han har vært tilstede på jorden i tusen år. Legg videre merke til at i dommen for den store hvite trone skal de døde reises opp og stå for Gud. I dommen i Matt 25 er det ingen oppstandelse i det hele tatt, det er ganske enkelt en dom over 'folkene', 'folkeslagene'.
Man må alltid huske på at disse profetiene angår kristenhetens folkeslag, som evangeliet har gått ut til.
Hva følger så?
'I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt'. (Jer 23,6)
Hendte dette den første gangen Herren var her? Tvert imot, vi vet at nesten umiddelbart etter at Han ble forkastet og korsfestet, kom romerhæren inn i Jerusalem og ødela byen med nesten halvparten av dens innbyggere og førte resten i fangenskap. Ingen ting i hele denne uhellsvangre historien til denne vidunderlige byen har vært så fryktelig som ødeleggelsen ved Titus. Men les videre i Jes 23,7-8.
Er det ikke klart nok? Er det blitt oppfylt ennå? Husk at en rest av jødene skal være i landet under den store trengsel når de vender seg til Herren Jesus som sin Messias. Når Han kommer tilbake, så er det først og fremst for å befri dem, dernest for å dømme hedningene for hvordan de har behandlet Israel.
Det skal bli en herlig samling!
'Da skal en ikke mer si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egyptens land'.
Det var en herlig utfrielse. At en gammel gjeter, en gammel jøde, en 80 år gammel jøde, med bare en gjeterstav, uten en soldat eller et spyd, kunne føre disse millioner av slaver ut og bort fra den mektigste monarken i tiden, var et under. Dere minnes vannene som skilte seg i Rødehavet og at Israel gikk gjennom og inn i ørkenen tørrskodd. Jeg gjentar at disse utfrielsene var overmåte underfulle, og enda vil den utfrielsen for Israel som skal komme, bli så mye større og mer forbausende at utgangen av Egypt og de største utfrielsene så å si vil bli glemt.
Og så møter Jesus dem 'i folkeslagenes ørken' og de tar imot Ham som Messias. Det er begynnelsen til Tusenårsriket.
Husk at nesten tusen millioner sjeler som nå lever (dette er skrevet på begynnelsen av 1900-tallet, oversetterens anmerkning), aldri har hørt evangeliet. For dem, eller for så mange som på den tiden ikke har hørt evangeliet, blir Israel et misjonsfolk.
'Og det skal skje at likesom dere, Judas hus og Israels hus, har vært en forbannelse blant hedningene, så vil jeg nå frelse dere, så dere skal bli en velsignelse ... Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkene skal gripe fatt i en jødisk manns kappefold og si: Vi skal gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere. Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren'. (Sak 8,13-23)
Og så blir det til slutt en verden som er frelst, men der i himmelens rike og ikke i menigheten.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar