Mange mennoniter tenkte derimot at krigsobligasjoner var som å betale skatt, og så dermed på dette som å 'gi keiseren hva keiseren skal ha'. Lokale patrioter la et sterkt press på de tysktalende folkene som nektet å ta del i militærtjeneste, om å gi en eller annen form for bidrag til krigen. Gjentatte ganger avviste John Schrag appellene fra de lokale frivillige om å betale krigsobligasjoner.
11.november 1918 - den dagen da 1.verdenskrig sluttet - feiret folkene i byen Burrton dagen som en fridag og holdt en stor offentlig feiring. Noen satte fram en kiste med en plakat hvor det sto at den tyske keiseren, lederen for den beseirede tyske nasjonen, var inni.
Krigsobligasjonskomiteen i Burrton bestemte at dette var en god dag for endelig å få John Schrag til å kjøpe obligasjoner. Fem fullastede biler kjørte nesten 18 kilometer ut til hans bondegård og tvang John Schrag med seg. Vel tilbake i byen fortalte de Schrag at dette var siste muligheten han hadde til å kjøpe obligasjoner. Han nektet.
De forsøkte å få ham til å bære et amerikansk flagg i sine hender, men han tok ikke imot det. Det falt derfor på bakken. Noen i militæruniform ropte: 'Han tråkket på det amerikanske flagget!' Dermed var hele mobben i gang, helt ukontrollert.
Noen grep fatt i en bøtte med gul maling. De øste den ut over ham og gned malingen inn i håret og skjegget hans. Deretter dro de ham med seg til byfengselet. Noen fikk tak i et tau og skrek at i stedet for å sette Schrag i fengsel, skulle de henge ham i et tre.
De ville ha lynsjet ham hadde det ikke vært for Tom Roberts, lederen for Burrton Anti-Horse-Thief Association. Roberts dro frem pistolen sin, og dro Schrag inn i fengselet idet han ropte: 'Vi er da amerikanere. Denne mannen må få en rettferdig rettssak. Hvis han er skyldig vil han bli straffet. Dere får ikke ta ham ut av fengselet. Da må dere drepe meg først'.
Roberts tillot derimot folk til å gå forbi fengselsdøren slik at de kunne rope fornærmelser og spytte på en ydmyket anabaptist.
Noen fra mobben la planer om å komme tilbake den natten, bryte seg inn i fengselet og henge Schrag. Men Tom Roberts kontaktet fylkes-sheriffen som reiste ned til fengselet, fikk Schrag ut og flyttet ham til fylkesfengselet i Newton. Allerede neste dag var Schrag ute av fengselet.
Men innbyggerene i Burrton ga seg ikke med dette. De bestemte seg for å bringe saken inn for retten og anklaget nå Schrag for å ha forvoldt seg mot loven om spionasje. Denne nasjonale loven, som senere ble erklært grunnlovsstridig gjorde det til en forbrytelse å vise mangel på respekt for det amerikanske flagget. Etter en høring i Wichita, bestemte en føderal dommer at det ikke var nok bevis til å bringe Schrag til retten.
Beviset på at Schrag hadde krenket flagget var ikke overbevisende. Schrag hadde vært rolig og ikke-voldelig under hele denne ildprøve. Alt han hadde sagt at dagen var på tysk. Ingen av hans anklagere kunne snakke eller forstå dette språket.
John Schrag leide en jødisk advokat for å forsvare ham i retten. Advokaten rådet ham til å ta sine forfølgere til retten ved å reise en mot-anklage. Det var ingen som helst tvil om de hadde krenket hans borgerrettigheter. Men Schrag avviste å saksøke sine plageånder. Det ville ha gått mot hans ikke-volds prinsipper.
Ett medlem av mobben den 11. november hadde vært Charles Gordon. Han var en ung melkebonde som hadde kommet inn i byen for feiringen. Han kunne ikke glemme hva han hadde sett og vært med på. Femti år senere, i 1968, spilte Gordon inn på lydbånd et intervju om hendelsen. Han husket godt hvordan ikke-voldelige Schrag hadde vært:
'Jeg vet ikke hvor mange som gikk rett bort til ham og spyttet ham i ansiktet, men han sa aldri et ord. Han bare så opp hele tiden vi gjorde det. Muligens ba ham, jeg vet ikke. Men det var en slags glød som kom over ansiktet hans og han så ut som Kristus. . . .
Fiender slår deg på det ene kinnet, vend det andre kinnet mor dem. Og bror, han gjorde det. Han bare fortsatte å gjøre det. De ville slå ham på den ene siden av ansiktet, og han snudde det andre mot dem. Han eksemplifisert Kristi liv mer enn noe menneske jeg noensinne har sett i mitt liv.'
Charles Gordon sa at på grunn av vitnesbyrdet til John Schrag, ble han selv en ikke-voldelig kristen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar