Å tegne seg med korsets tegn

Hver morgen og hver kveld tegner jeg meg med korsets tegn. Det er det første og det siste jeg gjør når jeg står opp, og når jeg legger meg for å sove. Jeg gjør det også ved ulike andre anledninger, for eksempel under gudstjenesten og ved brødsbrytelsen og etter Trosbekjennelsen. Det er for meg både en bønn og en bekjennelse. For meg er det et tegn på anerkjennelsen av Kristi nærvær. Det symboliserer Kristi lidelse, korsfestelse og oppstandelse - for vår frelse.

Det minner meg også om at jeg er kalt til å følge Kristus. I Hans fotspor. At jeg hører Ham til. Det hjelper oss til å leve i Kristi lidelsessamfunn. Det hjelper oss også til å ha korset rett foran våre øyne. Korsets tegn hjelper oss også oppnå styrke i vår kamp mot det onde, og mot djevelen. Det hjelper oss til å vende vårt sinn mot Kristus.

Hold tommel mot pekefinger og langfinger. Dette symboliserer Den treenige Gud. De to andre legges mot innsiden av hånden vår. De to symboliserer Kristi to naturer. Han er både Gud og menneske. Med de tre fingrene berører du først din panne, så ned til ditt hjerte, så berører du høyre skulder, og så over til venstre og så tilbake til ditt hjerte. Mens vi gjør dette kan vi for eksempel si høyt eller inne i oss:

'Ære være Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd', eller en annen kort bønn. Det hender jeg ber den såkalte vandrerbønnen: 'Alle mine ord og tanker, Jesus, la dem glede Deg'.