Den nymonastiske bevegelsen er et svar på vår tids søken etter mer autentisk kristent liv

De fleste av oss kan se for oss den 'gamle' monastisismen: munker og nonner kledd i enkle klær, som ber sammen i lyset av flakkende levende lys. Dette bildet er verken ukorrekt eller gammelt. Det finnes fremdeles tusenvis av tradisjonelle klostre i verden i dag.

Røttene deres er 1500 år djupe. De eldste monastikerne er kjent som ørkenfedrene og ørkenmødrene. Vi snakker om den siste delen av det tredje århundre og den første delen av det fjerde. I en tid hvor den kristne bevegelsen var blitt identisk med kulturen i Romerriket, trakk mange kristne seg tilbake til ørkenen i den hensikt å følge Jesus mer trofast gjennom et liv i bønn og enkelhet. I de påfølgende århundrene, ble monastiske kommuniteter den kristne tros helligdommer, som tok vare på Jesu vei som en regel for livet, tilbedelse og bønn. Gjennom kristenhetens historie har klostrene tjent som et kildevell for fornyelse og visdom for hele den store kirkefamilien.

Vi som lever i den tidlige delen av det 21. århundre lever også i en tid av monumental sosial endring. Kirken i Vesten er blitt skadelidende på grunn av sin egen form for synkretisme som handler om makt, konsumerisme og individualisme. Det er ikke rart at kirken er blitt stadig mer irrelevant for mennesker som søker etter åndelig sannhet og mening.

I denne forandringens tid fremstår en ny bevegelse av små kommuniteter hvis medlemmer finner sammen for å leve i den enkelhet og trofasthet som er modellert i de monastiske tradisjonen. Det er, i et nøtteskall, selve drivkraften for en ny form for klosterliv.

Begrepet 'Nymonastisisme' stammer fra baptistpastoren Jonathan Wilson-Hartgrove. Det er hentet fra hans banebrytende bok 'Living faithfully in a fragmented world', som utkom i 1998. I 2009 kom en rekke kommuniteter, som alle trakk veksler på den monastiske tradisjonen, sammen og utviklet det som skulle komme til å karakterisere den nye bevegelsen, kjent som De 12 kjennetegnene på Nymonastisismen.

Den sentrale komponenten i nymonastisismen handler om å leve en form for liv som blander sammen både ideer og praksis, rett tenkning og rett handling - noen kaller dette for kontemplativ handling. Hode og hjerte arbeider sammen, noe som er gjort mulig i den monastiske tradisjonen ved å leve etter en regel, en rytme i livet.