På samme måte må druene presses for at det skal bli vin. Hver eneste drue gir all sin styrke og all sin juice inn i vinen. Når det er blitt vin kan ingen drue forbli som den er. Kun på denne måte kan man lage vin. Druer eller kjerner som forblir hele egner seg kun til grisefor eller gjødselshaugen. Det er langt fra å bli brød eller vin. Beholder den sin egen styrke og individualitet mister den alt og forblir tapt.
I dette ser vi det mest kraftfulle bildet av fellesskap. Det er på denne måten Kristus presenterte det til de som var med Ham ved nattverdsmåltidet. På samme måte som dette brødet ble brutt, lot Kristus sin kropp bli brutt. For oss betyr dette at vår selv-viljes stahet brytes og at vi må være rede til å lide og dø, for fellesskapet.
Gud sørger for dette ved å la sin kraft bryte i oss, og det er også det vi ber om. Hans kraft strømmer ut over oss som kjærlighet, og det er denne kjærligheten som bringer all Guds sannhet til fullbyrdelse. Slik Kristus har elsket oss, regjerer Hans kjærlighet blant oss. Ved dette vil Hans flokk bli kjent.
Dette er den eneste måten vi kan feire Herrens måltid og bordets fellesskap. Alt hva er og har, all styrke og energi og eiendom ble gitt for felles bruk. Lik brødet og vinen er vi blitt ett. Alle som ønsker å være en bror, alle som ønsker å ta del i Brødsbrytelsen og i bønn, kan ikke avvise fellesskapet.
Når vi ber Herrens bønn ber vi ikke om 'mitt brød' eller 'deres brød', men 'vårt daglige brød', det motsatte av privat eiendom. Hver gang Kristus delte brødet, gav Han til alle, til hver enkelt, uansett hvor liten tilgangen var. Han ønsket ikke å gi det bare til en alene. Så det lille blir stort, og det lille mye.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar