tirsdag, mai 19, 2015

Det blomstrer og gror i Deir Mar Musa klosteret

I dag har jeg fått tilgang på noen bilder som jeg gleder meg veldig over! Det er bilder fra et svært spesielt sted i Syria, fra Deir Mar Musa klosteret - eller Hl.Moses' kloster - ikke så langt unna byen Nabk, omtrent 80 kilometer nord for Damaskus.                              

Stedet betyr mye for meg, og for alle som samles til gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet.

Helt siden vi startet opp med våre gudstjenester for tre år siden, har vi bedt for Deir Mar Musa og alle som samles der. Bakgrunnen for det er litt spesiell. Det handler om et bønnesvar, men mer om det senere i denne artikkelen.

Bildene gir håp! De viser at våren har kommet, at det spirer og gror og at livet går sin gang også i krigens Syria. Det vi ser er et under. Ved tre anledninger har bevæpnede menn kommet til Deir Mar Musa. En gang var de helt inne i selve klosteret og opptrådte truende. Munkene i Deir-Mar Musa fortsatte bare gudstjenestefeiringen mens de holdt på. Flere ting ble stjålet, og enkelte ting ødelagt, men det skjedde ikke noe mer. På forunderlig vis har Gud holdt sine hender over klosteret.

Historien til det forunderlige Deir Mar Musa al-Habashi klosteret, som ligger på en klippeavsats nord for Damasus i Syria, har en historie som skriver seg tilbake til de aller første ørkenfedrene. Det var de som tok grottene i bruk, grotter som tidligere var brukt av gjetere, for meditasjon, stillhet og bønn og på denne måten skapte de første monastiske samfunnene.

Deir Mar Musa al-Habashi - bokstavelig Hl.Moses Abyssinian's kloster - er i dag et et kloster etter syrisk katolsk ritus. I følge den lokale tradisjonen var Moses Abyssinian sønn av et etiopisk konge, som nektet å bære kronen, æren og gifte seg og heller ville leve for Guds rike. Han reiste til Egypt og deretter til Det Hellige Land. Etter et opphold her levde han som munk i Qara i Syria, deretter som eneboer ikke langt fra det dalføre hvor klosteret ligger i dag. Han led så martyrdøden i hendene på bysantinske soldater.

Klosteret til den hellige Moses eksisterte fra midten av det sjette århundre, og tilhørte den syrisk-antiokiske ritus. Den nåværende klosterkirken ble bygget i det islamske år 450, som tilsvarer 1058 e.Kr. Dette i følge en arabisk innskrift på en murvegg, som begynner med ordene: 'I navnet til Gud Den nådefulle og barmhjertige'. De nydelige freskene som finnes i klosteret er fra det 11 og 12 århundre.

I det 15 århundre ble klosteret delvis restaurert og utvidet, men i den første delan av det 19 århundre var klosteret fullstendig overgitt og forlatt, og forfallet var satt inn. Det forble i eie til Det syrisk katolske sognet Homs, Hama og Nabk. Innbyggerne i Nabk fortsatte å gjeste klosteret med stor ærbødighet, og det lokale sognet forsøkte å ta vare på det.

Så en dag dukket fader Paolo opp.

Fader Paolo
Fader Paolo Dall'Oglio grunnla den monastiske kommuniteten Al-Khalil - eller på norsk: 'kommuniteten Abraham Guds venn', bedre kjent som kommuniteten Deir Mar Musa, i den syriske ørkenen i 1991. Kommuniteten lever i det eldgamle klosteret Mar Musa al-Habashi - eller på norsk: Hellige Moses - egypteren.

Klosterkommuniteten er dedikert til en kristen-muslimsk dialog, til kontemplasjon, manuelt arbeid og gjestfrihet mot alle. I dag er klosteret involvert i mange ulike prosjekter. I og med at klosteret er bygget ved slutten av et fjellandskap, et dalføre som leder mot ørkenen, er det en perfekt ramme for mennesker som ønsker å trekke seg tilbake for å søke stillhet for å kunne be. Dette har da også vært et sted hvor pilegrimer har stanset på vei til Jerusalem, og har vært under oppsyn fra Den syrisk ortodokse kirke i Den hellige byen.

I boken "Duften av de hellige" beskriver Peter Halldorf et møte med denne kommuniteten:

"Høydepunktet når jeg oppholder meg i Mar Musa er kveldsgudstjenesten i klosterkirken. Alle sitter på gulvet. Lysflammene blafrer foran ikonene. Duften av røkelse fyller luften. Liturgien er på en og samme gang lekende avspent og ladet med hellighet. Fader Paolo i sin hvite tunika fortaper seg en stund i bønn, for i neste øyeblikk å oppfordre oss som sitter på gulvet: 'Be! Kom med deres bønner. Be fritt! Gi oss et ord fra Gud!' Det er selsomt. Gjennom gudstjenesten, som hviler i den urgamle, syriske liturgi, flyter en varm karismatisk strøm. Så bryter fader Paolo brødet, heller vin og vann i begeret. De hellige gavene sendes rundt til alle. Uten forskjell."

Situasjonen i dag
I dag er situasjonen den at ingen vet om fader Paolo er i live. Etter at han ble kidnappet av IS i Raqqa 29. juli 2013 har ingen hørt fra ham. Hver torsdag når vi kommer sammen i Kristi himmelfartskapellet ber vi for ham. Derfor var det så spesielt å se bildene fra Deir Mar Musa klosteret i dag. Du kan se flere bilder på min Facebook-side.

På veggen i Kristi himmelfartskapellet henger det et kors som vi har fått i gave fra Deir Mar Musa klosteret, som skal minne oss om å be for dem.

Bildene er brukt med spesiell tillatelse

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar