Når det mangel på både hjerterom og husrom

For noen kristne var det om å gjøre å velte den rød-grønne regjeringen, slik at de skulle få en mer 'kristenvennlig' regjering med Høyre og Fremskrittspartiet i førersetet.

Tiden som har gått siden regjeringen Solberg tok over har vel vist at så ikke er tilfelle. Arbeidsløsheten er nå på tre prosent, det arbeides for at helligdagsfreden skal ødelegges, det strides om faglige rettigheter og arbeidsmiljølov, bare for å nevne noe.

Men aller verst går det nå ut over de svakeste. Helgens landsmøte i Fremskrittspartiet viser at de blå-blå har liten medlidenhet med de syriske flyktningene. Ikke en eneste av dem skal få komme til Norge. Ikke en eneste.

Krisen i Syria har ført til den største humanitære krisen siden 2.verdenskrig. Mer enn 11 millioner mennesker - eller 45 prosent av befolkningen - er blitt tvunget på flukt. Mer enn fire millioner av dem har flyktet til nabolandene, som er i ferd med å knele under presset fra den store flyktningestrømmen.

Mantraet fra den blå-blå regjeringen er at vi skal hjelpe flyktningene der de er, men da de må være utrolig dårlig informert om de faktiske forholdene. Har de ikke fått med seg at Libanon har innført visumplikt for syrere? Libanon sier at de ikke har noe annet valg. De klarer ikke å ta imot flere flyktninger. Og det hjelper ikke om Erna og Siv sender ned noen millioner. Det finnes ikke plass lenger. Og det er ikke så mye bedre i de andre nabolandene.

Mange av flyktningene har store skader - både fysisk og psykisk fra den grusomme krigen. De plages av sykdommer de også, som alle andre. Nabolandene har ingen som helst mulighet til å ta seg av dem.

Skal vi bare sitte stille? Se på hva som skjer? Jeg undres på hvordan historien kommer til å dømme rike Norge. Her sitter vi med penger på bok så det monner og så har vi ikke råd til å hjelpe. Og hvor er engasjementet fra kristne. Mange av disse flyktningene er våre egne trossøsken.

Mange rister på hodet når de får høre tallet 10.000. Det blir mange å ta imot, sier de.

Kaia Storvik skriver i Vårt Land og har regnet på det:

'Hvis du fortsatt synes 10.000 syriske flyktninger høres skremmende mye ut, så smak på tallet 12 i stedet. Det er antallet syriske flyktninger din kommune må ta imot det neste året, hvis Norge sier ja til 10 000 og fordeler dem jevnt på alle norske kommuner over to år. Oslo vokser med mer enn 10.000 innbyggere hvert år. Det går ganske greit. Hvis de store kommunene tar litt flere enn 12 (og det burde være mulig), blir det færre på de små. Norge har aldri vært rikere. Vi blir kåret til verdens beste land å bo i, igjen og igjen. Vi skal hegne om det gode livet vi og de som kom før oss har skapt. Men vi har råd til å gjøre litt mer.

At vi ikke gjør det, handler ikke om kapasitet. Det handler om politikk.'

Jeg tror hun har helt rett. Dette handler rett og slett om politikk. Og jeg vil legge til: det er medmenneskeligheten og kjærligheten som mangler.