Når paven og Vatikanet hvitvasker en handelsreisende i terrorisme

Det er mye godt å si om pave Frans I. Hans omfavnelse og hvitvasking av terroristen Abu Mazen, eller Mahmoud Abbas, som han er bedre kjent som, hører ikke til hans beste sider.

For Abu Mazen er slett ingen fredsstifter, men en dødsengel. Hans meritter som terrorist strekker seg tilbake til 1970 tallet. Pavens omfavnelse av Abu Mazen stiller seg i rekken av Romerkirkens omfavnelse av Israels svorne fiender og som ønsker jødene kastet på havet. Som pave Johannes Paul II og dennes samrøre med sjefsterroristen, Yasser Arafat. Eller pave Pius XII som nektet å fordømme Hitler eller Holocaust under de årene 2.verdenskrig varte.

La oss se litt nærmere på Abu Mazen eller Mahmoud Abbas - denne handelsreisende i død og fordervelse:

Abu Daoud er ingen hvem som helst. Han var selve 'mesterhjernen' bak massakren under OL i Berlin i 1972. 11 israelske atleter ble brutalt myrdet. Det var Abbas som sørget for å finansiere terroraksjonen. Når så Abu Daoud døde i 2010 skrev Mahmoud Abbas et kondolansebrev til terroristens familie hvor han skrev:

'Han vil bli savnet. Han var en av de ledende skikkelsene innen Fatah og tilbrakte hele sitt liv i motstandskamp og oppriktig arbeid så vel som fysisk offer for hans folks rettferdige kamp'.

Faktum er at denne Abu Daoud også tilbrakte mye av livet sitt til å drepe jøder.

Det har ikke vært fredens sak Mahmoud Abbas har brukt de siste 10 årene på. Tvert imot:

For et drøyt år siden, etter et betydelig amerikansk press, valgte Israel å løslate en gjeng med palestinske terrorister. Mahomud Abbas ønsket de kaldblodige terroristene varmt velkommen og kalte dem helter. Mens han sto foran folkemassen som var kommet for å hylle terroristene, mens han smilte fra øre til øre, holdt han også opp hendene til Issa Abd Rabbo.

Hvem er så denne Issa Abd Rabbo? Jo, nå skal du få høre. 19 år gammel tok han to jødiske studenter til fange. Bandt dem og henrettet dem. Hva hadde så disse to jødiske studentene gjort for noe galt? Ingenting. De ble tatt mens de var ute for å haike.

Glemmes bør heller ikke det faktum at Abbas, mens han var statsminister, under den andre intifadaen - sponset som den var av Den palestinske autoriteten - ventet i nesten fem år før han fordømte volden mot jødene inne i Israel. Det skjedde i desember 2004. Frem til da hadde over 700 sivile israelere blitt sprengt i fillebiter i busser, pizzarestauranter og nattklubber. Beklagelsen var intet annet enn hykleri.

Jeg kan gjøre listen mye lenger.

Snusk med penger. Udemokratiske valg.

Paven og Vatikanet kan ikke være uvitende om dette.

De kan ikke være uvitende om at Mahmoud Abbas skrev sin doktoravhandling hvor han fornektet at Holocaust har funnet sted.

De kan heller ikke være uvitende om at Abbas posthumt har gitt Abu Jihad, mesterhjernen bak det grusomme angrepet langs en av Israels kystveier i 1978, og som tok livet av 38 israelere, 13 av dem barn, 'Håpets stjerne', som anerkjennelse?

Mahmoud Abbas kalte denne massemorderen for 'modellen av en sann kriger og hengitt leder'. Abbas har til og med kalt opp en gate etter navnet på kvinnen som utførte det sjofle angrepet.

Alt dette må pave Frans og Vatikanet vite om. Derfor gjør det ekstra inntrykk at paven omfavner en som hyller terrorister som har forårsaket tusenvis av jøders liv. Romerkirken har som kjent ingen ærerik historie når det gjelder jødene.