Snekkeren Josef, faren min og 1.mai

Maidagen er minnenes dag for meg. Minner om en god far, skomakeren og spesialarbeideren Aksel Olav Hansen. I barndommen grep jeg tak i 'nevan' hans med små barnehender, og sammen gikk vi i 1.maitoget gjennom barndommens gater til lyden av Internasjonalen. Røde faner som vaiet i vinden.

Jeg hadde en trygg, god og snill far. Han var den første til å arbeide for at det skulle bli barnehage i hjembygda mi. Kampen mot sosial urett, bedring av arbeidernes kår og internasjonal solidaritet var hans hjertesaker.

Når han ble alvorlig syk og ikke kunne gå i 1.maitoget holdt han seg hjemme. Han ville ikke stå langs veikanten for å se på. Det ble for vanskelig. Da ville han heller holde seg hjemme. For far var maidagen - vi kaller den bare det i vår familie - nærmest hellig.

I dag var jeg, sammen med kona mi, på graven hans med en bukett hvitveis plukket i skogen ved bautaen over falne i Hunndalen. Jeg var sammen med ham der grytidlig om morgenen hver 1.mai for å hedre de som falt under 2.verdenskrig. Senere på dagen var det gratis kino i Folkets hus, is og pølser. Jeg fortsatte tradisjonen med å gå i 1.mai tog i årene som fulgte etter fars død i 1971.

Men det er også en annen far jeg minnes 1.mai. Stefaren til Jesus, tømmermannen Josef. Det passer i grunnen veldig godt. Josef kom fra enkle kår. Han livnærte seg som tømrer. Og identifiserte seg nok med fattigfolket i Nasaret. Han fikk nok føle på kroppen hva det ville si å være en helt vanlig arbeider på den tiden, med en hard okkupasjonsmakt som krevde inn skatter og som undertrykket arbeidernes elementære rettigheter.

I dag kjenner jeg på en djup takknemlighet for hva vanlige arbeidere her i Norge har kjempet fram gjennom årene som har gått, og som mange tar som selvfølgeligheter i dag. Det har kostet blod, svette og tårer. Det har ikke vært gratis. Jeg har aldri forstått kristne som har kjent dragningen til høyresiden. I dag ser vi en høyreside som vil krenke helligdagsfreden og undergrave arbeidstidsbestemmelser og goder arbeiderbevegelsen har bygget opp ved hard kamp, så blir det enda mer forunderlig.

Takk far for det forbildet du var. Jeg kjenner enda på vemodet etter din bortgang. Det vemodet er blitt forsterket etter at jeg selv ble alvorlig syk. Og takk til Josef for det forbildet han er som stefar. For det mot han viste når han valgte å gifte seg med Maria, ei ung tenåringsjente som var med barn før de ble gift.