Misjonshistorien til russiske mennoniter, del 1

Historien jeg er i ferd med å fortelle deg, begeistrer meg! Kanskje fordi jeg helt siden jeg ble en kristen i 1972, har kjent på et kall til de slaviske nasjonene.

Dernest har jeg hatt en spesiell interesse av Døperbevegelsen, som jo også er 'min åndelige arv', om jeg kan si det slik. 25. september 1979 ble jeg døpt på bekjennelsen av min tro på Herren Jesus, som min Frelser og Herre. Og i mange år har jeg arbeidet med misjon i Øst-Europa. En periode som redaktør for Ropet fra Øst, nåværende Magasinet Stefanus.

På bildet ser du en gruppe troende fra Susanovo i Orenburgskaya i Russland. De fleste av dem har tyske, mennonitiske navn som Enns, Teichroeb, Kehler, selv om de bruker russisk når de kommer sammen for å feire gudstjeneste. Min venn, Peter Hoover, som leder den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Capes Christian Fellowship i Australia, forteller at han har kontakt med denne gruppen flere år etter at han var på besøk her. En av ungdommene i menigheten, Hans Enns, har en mobiltelefon og han sender regelmessig tekstmeldinger til Peter Hoover, gjerne med et skriftsted som hilsen.

'Mens jeg ennå var tenåring husker jeg at David Bontrager, som var biskop blant Amish-folket, fortalte om sine reiser bak Jernteppet,' forteller Peter Hoover.

I forbindelse med en togreise gjennom Sibir så han en person som han var ganske sikker på var en Mennonit. Derfor spurte han på tysk:

'Bist du ein Mennonit?'

Mannen snudde seg rundt, og så spørrende på biskop Bontrager:

'Bist du gläubig?'

Hvilket betyr: 'Er du en troende?' Det er det eneste som det spørres om i Russland.

'Historien grep meg veldig', forteller Peter Hoover, som aldri kan glemme den. Mange år etter at dette skjedde var Peter Hoover selv i Russland, hvor han blant annet traff Hans Enns. Han begynte å spørre Peter Hoover:

'Von wua komen de Mennoniten häa, en wuaromm heten de soo's daut?'

'Hvor kommer mennonitene fra, og hvorfor heter de det?'

Peter Hoover begynte da å fortelle om Menno Simons, hvordan han fant Kristus i Nederland og slo seg i lag med anabaptistene.

'Hva betyr anabaptist?, spurte Hans Enns og la til: 'Hvem var anabaptistene og hva skjedde med dem?'

Det litt komiske med denne samtalen var at Hans Enns og Peter Hoover kommuniserte på en helt spesiell tysk dialekt - Plattdeutsch - som nettopp har sin opprinnelse blant anbaptistene på 1600-tallet. Hans Enns og gruppen i Susanovo var etterkommere av anabaptister som måtte flykte fra Europa på grunn av de harde forfølgelsene mot dem, og fant et sted i Russland hvor de kunne utøve sin tro i frihet. Etter alle disse årene i isolasjon snakket Hans Enns og denne gruppen fremdeles 'mennonite-språket', men de kjente ikke noe til opprinnelsen til verken språket eller den bevegelsen de var en del av.

De kledde seg nøyaktig slik mennoniter gjør, de snakket slik, de forsøkte så godt de kunne å følge Jesus etter ordene fra Bergprekenen, men de visste altså ikke hvem mennonitene var eller noe til reformasjonshistorien!

(fortsettes)