En sveitsisk gruppe tilhørende den reformerte kirken, kom onsdag 6.mai sammen med anabaptister tilhørende Amish, Old Order Mennonite, Mennonite Church USA og fra andre kirkesamfunn på et gårdsbruk nær Leona i Pennsylvania for å feire gudstjeneste.
Forskjellighetene forsvant når man kunne forenes i de gamle salmene og vekkelsessangene. En av deltagerne uttrykte at sangene var med på å bygge broer mellom kristne, og i samtalene etterpå kjente man på søskenfellesskapet.
Jeg har tenkt mye på hvordan vi selv forvalter vår salme- og sangskatt. Jeg har hørt fra flere som arbeider på sykehjem på demensavdelinger. Her har mange ikke noe språk lenger, og kommunikasjonen er vanskelig. Men når man begynner å synge salmer så skjer det noe underlig: de demente begynner å synge med! Takket være at de pugget salmevers som barn og unge, har de et språk når annet språk blir borte. En god venn av meg som besøker alders- og sykehjem hver eneste uke, sier det samme. En som også arbeider på et sykehjem forteller at hun ofte synger salmer med de demente, men når nyutdannede hjelpepleiere kommer på jobb og skal stelle de samme setter de på P3 på radio. Da får de ingen reaksjon fra de demente. De kjenner ikke melodiene, eller tekstene. Hva skjer med kommende generasjoner som ikke har lært disse salmene? I mange menigheter brukes de sjeldent eller aldri, så man lærer dem heller ikke der å kjenne.
Vi må ikke gi slipp på salme- og sangskatten vår, men ta den i bruk. Vi har så mange fantastisk flotte salmer og vekkelsessalmer, som også kan brukes på samme måte som blant disse anabaptistene, ved at de forener oss.
Billedtekst: 20 sangere fra Sveits fikk kristne fra forskjellige sammenhenger til å forenes ved å synge salmer de alle hadde et forhold til. (Foto: Dale G. Gehman)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar