Behovet for gudsfrykt, del 1

Her er en ny artikkel av Zac Poonen. Denne gangen skriver han om 'Gudsfrykt'. Dette er et budskap vi alle trenger å høre - igjen og igjen. Her i min oversettelse:

'Det nye testamente bruker et bilde på menigheten, som et hus som Gud bygger. I Ord 24,3 leser vi at det huset kan bare bygges med visdom:

'Med visdom blir huset bygd, og med innsikt blir det reist'.

En disippel blir ikke vis bare ved å studere Skriften. Det øker bare hans kunnskap. Det er Herrens frykt som er begynnelsen til visdommen: 'Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand'. (Ord 9,10 Norsk Bibel) Å frykte Herren er det kristne livets ABC. Jak 3,17 sier: 'Men visdommen ovenfra er først og fremst ren...' Derfor må alle som vil bygge menighet først lære hva Herrens frykt innebærer. De må være i stand til å si: 'Jeg vil lære dere frykt for Herren'. (Salme 34,12)

Vi kan legge vekt på læremessig korrekthet, følelsesmessige opplevelser, lovsang og tilbedelse, evangelisering eller hva det måtte være. Men hvis fundamentet som er Herrens frykt er fraværende, så vil alt det vi har bygget opp kollapse en dag.

Menigheten kan ikke bygges på programmer, aktiviteter, penger, menneskelige strategier eller ved noe prinsipp hentet fra forretningsverdenen. Kristent arbeid som er drevet på bakgrunn av slike prinsipper kan være så imponerende de bare vil i menneskers øyne, men når Gud tester det ved sin ild, så vil man se at det hele bare er tre, halm og strå (1.Kor 3,11-15):
'Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som alt er lagt, Jesus Kristus. Men om noen bygger på grunnvollen med gull, sølv eller edelsteiner, med tre, høy eller halm, skal det en gang vise seg hva slags arbeid den enkelte har gjort. Herrens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan det enkeltes verk er. Om det byggverket noen har reist, blir stående, skal han få sin lønn. Dersom det brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men bare som gjennom ild'.

Selve kjennetegnet på Guds hus er selvransakelse - en selverkjennelse som er et resultat av å leve foran Guds ansikt. Jesaja, Job og Johannes så at de ingenting var og de så sin synd når de så Gud.  

'For nå er tiden kommet da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus'. (1.Pet 4,17)

'Da sa jeg: Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, HERREN over hærskarene'. (Jes 6,5)

'Før hadde jeg bare hørt ryktet om deg. Nå har jeg sett deg med egne øyne. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske'. (Job 42,5-6)

'Da jeg så ham, falt jeg som død ned ved føttene hans'. (Åp 1,17)

(fortsettes)