Den 80 årige munken valgte å sitte ved et bord, sammen med tolken Stephan Christiansen, oppe på podiet da han holdt sitt seminar med utgangspunkt i beretningen om pinsefestens dag i Jerusalem, slik evangelisten Lukas gjengir det for oss i Apostlenes gjerninger kapittel 2.
Det gav det hele en uformell tone. Jeg tror mange av oss som lyttet til ham denne formiddagen, opplevde pavens hoffpredikant, som en ydmyk mann, som talte med autoritet om noe han selv hadde erfart. For meg personlig ble hans sterke understrekning av behovet for å bli sett av Far og favnet av Hans kjærlighet, en sterk opplevelse. Den personlige erfaringen av å være elsket av Gud, er pinsens egentlige innhold, fremhevet Cantalamessa, og henviste til Rom 5,5: 'Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd'.
- Har du gjort deg erfaringer med denne kjærligheten, ville Cantalamessa vite?
Raniero Cantalamessa snakket tydelig om Jesu soningsdød og Jesu oppstandelse, og at ingen av oss kan gjøre oss fortjent til frelse ved noen egeninnsats. Vi blir frelst kun gjennom Jesu kors og det fullbrakte Golgataverket.
Midt i talen snakket han om de sangene Jesus elsket å synge, og så fikk han forsamlingen med seg på å synge første verset av Amazing Grace!
Det var virkelig gripende. Han lurte på om pinsefolket var begeistret for Jesus, og fikk et norsk svar tilbake. Han forstod at det var en kulturell forskjell mellom en italiener og en nordmann.
- Men dere kan vel være litt begeistret for Jesus, sa han, med et stort smil
Hadde man ikke visst at dette var en katolikk, ja, sågar pavens egen predikant, ville man trodd at det var en hvilken som helst pinsepredikant som talte. Men han var kanskje mer lavmælt, men like begeistret.
Cantalamessa snakket om Guds ømhet som gis oss gjennom Den Hellige Ånd, men han snakket også om kraften som finnes i Den Hellige Ånd, til å vitne om Jesus, Frelseren. Og han understreket at Ånden er gitt oss for at vi skal gå ut og favne hele verden med det storslåtte evangeliet.
Jeg kjenner på takknemlighet for at jeg valgte å sette meg inne i den varme hallen på Hedmarktoppen for å få med meg dette.
Joda, jeg forstår at enkelte pinsevenner reagerer på at en katolikk bestiger talerstolen på deres sommerstevne. Men - jeg kan ikke forstå at noen skulle ha noe å sette fingeren på når det gjelder det Cantalamessa sa. Er vi trygge på hvor vi selv står behøver man ikke være redd for å lytte til andres erfaringer med Herren. Og de erfaringene Cantalamessa delte deler han nok med ikke bare pinsevenner, men alle karismatikere.
Stephen Christiansen gjorde en fremragende jobb som tolk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar