I dag er jeg takknemlig om du ber for meg

I dag er jeg veldig takknemlig om noen vil huske meg i bønn. Natten som har vært er en av de tøffeste jeg har vært igjennom, med mye angina-smerter, kvalme og svimmelhet. Blodtrykket har vært kjempehøyt igjen, og det er i perioder vondt å puste. En familietur vi hadde sett frem til i dag måtte avlyses.

I slike faser blir man sårbar og redd, men jeg hviler i Herrens hender. Der er man alltid trygg.

Det er to dikt av Sven Aasmundtveit som stadig er til hjelp for meg når jeg har netter som denne. Fra et av disse to diktene henter jeg fram det siste verset, som lyder slik:

'Natten bærer dype spor,
korsets dag blør fram en vår.
Jeg får puste livet inn
i Guds egen skapervind'.

Men det er dette diktet jeg stadig vender tilbake til:

I begge Herrens hender er du tegnet,
der er hans skapning preget, hver i sær.
Men fram for alle bærer du hans merke,
som kronen av hans gjerning er du der.

I begge Herrens hender er du tegnet,
som linjene i huden, kjent og nær.
På jorden bærer du din Herres bilde,
som avtrykk av hans finger er du her.

I begge Herrens hender er du tegnet,
da Jesus gikk i dødens mørke natt.
Der finner du ditt framtidsmønster preget,
der finner du din hemmelige skatt.

I begge Herrens hender er du tegnet,
din framtid og ditt nå er formet der.
Der skal du være gjennom alle tider,
der hviler du i sol og sommervær.

I begge Herrens hender er du tegnet,
der er du tenkt og dannet, kjent og kjær.
Men fram for alt i sårene som sier
at du er elsket med alt det du er.