Men det er bra med noen late dager om sommeren! Jeg elsker tittelen på den siste boken av Tomas Sjödin: 'Det er mye man ikke må'! Så veldig sant det er. Det er en hel rekke ting man slettes ikke må, og det er en tid for alt. Her på dette stedet er det ingen aviser. Ingen TV. Ingen radio. Jeg har ikke savnet det heller.
Akkurat nå er det en tid for meg til å hvile under noen eldgamle eiketrær. Her hvor jeg befinner meg er det mange av dem. Landskapet er så vakkert for en som elsker trær. En god venn av meg tok med seg vårt lille Leica-kamera, så jeg skal forsøke å presentere noen bilder herfra. Men det må bli når jeg kommer hjem. Nettet tillater ikke noen opplastninger.
Tenk hva disse eldgamle eiketrærne har vært vitne til! Tenk om de kunne fortelle deres historie. Noen av dem har falt ned. Treet er i seg selv dødt. Men det fortsetter likevel å leve! Hvordan er det mulig? Jo, insekter har tatt over og gjort det til sin bolig.
En dag er vi også borte. Hva etterlater vi oss - som varer?
Jeg har funnet ut at det som varer er ikke det som er lettest tilgjengelig og som oppnås uten smerte og forsakelse. Jeg kom til å tenke på en historie i dag. I min norske oversettelse lyder den slik;
Fedrene ved fjellet Nitra sendte en gang bud til Abba Makarios i Sketis og kalte ham til seg og sa: 'For at ikke folk skal slite ut seg for å komme til deg, ber vi deg komme, slik at vi kan få se deg, før du flytter hjem til Herren.' Når han kom til dem ved fjellet hvor de var samles alle framfor ham. Fedrene ba ham da si et ord til brødrene. Han gråt og sa til brødene: 'La oss gråte, brødre, før vi skal ferdes dit der våre tårer fortærer våre kropper.' Alle gråt og falt ned med ansiktet mot bakken og sa: 'Far, be for oss!'
Det er noen ting som er viktigere enn noe annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar