Bønn om natten

En periode nå har jeg fulgt en ortodoks munk som bærer på en drøm om å etablere et kloster i den lille landsbyen Kilninian på vestkysten av Mull, som er en øy i Hebridene, som igjen ligger på vestkysten av Skottland.

Fader Seraphim skriver mye godt. Deriblant denne artikkelen om bønn om natten. Jeg likte den så godt at jeg valgte å oversette den til norsk:

Bønn om natten. Bønn alene. Bønn uten å bruke noen bok, intet bilde, ingen tanke. Bare bli værende våken for ti minutter etter at du har våknet og tatt deg et glass vann, etter at barnet ditt eller et mareritt vekker deg opp. Bli stående der i mørket, gjør ingen bevegelse eller lyd. Få tiden til å stå stille, grip øyeblikket og gi det til Jesus som ditt ydmyke offer: dette er meg; dette er hjem jeg er; DETTE er den Du må frelse.

Faktum er at det kan være nyttig til og med å glemme at du trenger å be. Flesteparten av oss har slike forferdelige deformerte ideer om hva bønn er for noe, at det er bedre ganske enkelt å glemme at du er skapt til å be. Bli stående der og se inn i mørket utenfor ditt vindu. Andre ganger kan du kaste deg ned eller bare lukke øynene der du står på gulvet; og bli stående der; vente der. Hold kroppen din i en tilstand av spenning, men med sinnet ditt tomt. Si ingenting. Ikke tenk på noe. Ikke forestill deg noe. Ikke be. Ikke beveg deg. Bare vent på Hans nærvær. Vent på Ham ved å merke deg din taushet, din stillhet, din død. Vent på Kristus, og Han vil komme, fordi kjærligheten tvinger Ham.

Dette er fordelen ved å be på denne tidspunktet på døgnet; natten er et vern mot tankestrømmen, bildene og følelsene. Forsøk å være nærværende i øyeblikket, forsøk å bli vár på den stillheten som er omkring deg, la mørkets tomrom omfavne deg, tre inn i den og bli fylt med fred og stillhet. Det er noe nærmest sakramentalt i denne skjulte stillheten som finnes i Kristus. Dette mørke, denne ensomheten, denne instinktive bevisstheten av ens egen dødelighet, dette er alle krefter som åpner opp på måter som ikke ville være mulig på dagtid. 

Bli våken for at du er våken foran Kristus mens hele verden sover, forsvarsløs og sårbar. Du står våken foran Kristus, og kjemper for verden, du er blitt en forbeder for denne falne, sovende verden som er en med deg, og for hvem Kristus døde. 

Ti minutter alene med Kristus, natt etter natt, vil forandre ditt liv. Når du våkner og står ansikt til ansikt med dagens bekymringer, så er det noe i deg som fryder seg - du og Kristus deler en hemmelighet, du og Kristus tar del i en kamp. Din sjel vet at den har fått næring, og den vet også det, at uansett hva som skjer gjennom dagen, så vil natten komme med sin stillhet og taushet. Du vil leve gjennom dagen og vente på natten, fordi når natten faller på, så vil du igjen bringe deg selv som et offer for din Skaper, og din Skaper vil igjen gi deg føde.