'Er kirken virkelig en demonstrasjon av det nye livet i Kristus, hvis det ikke er noen disiplin, hvis det ikke er noen begrensning av Herrens måltid, ikke noe krav om renhet i livet?'
Ordene tilhører Michael Sattler, opprinnelig benediktinermunk, som skulle bli en av de ledende skikkelsene i den anabaptistiske bevegelsen. Han lot seg døpe og slo seg i lag med de foraktelige 'gjendøperne' en eller annen gang mellom november 1525 og juli 1526. Men han fikk ikke være med lenge. Allerede i mai 1527 ble han brent på bålet etter en farse av en rettssak og etter forferdelig tortur begått av de romersk-katolske myndighetene.
Den korte tiden til tross. Michael Sattler gjorde en kolossal innsats, og er en av de mest markante lederne innen den såkalte Døpernbevegelsen.
Han ble født utenfor Freiburg i den sørlige delen av Tyskland omkring 1490. I Benediktinerklosteret studerte han Bibelen, og Luthers skifter skulle få stor betydning for ham. Dette førte til at han våren 1525 forlot klosteret og kom etter hvert i kontakt med anabaptister. Ganske snart ble han en av deres ledere. Han virket først i Strasbourg og så i de sør-tyske byene Horb og Rottenburg og helt ned mot grensen til Sveits.
Den såkalte Schleitheim-bekjennelsen stammer fra hans hånd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar