Et feilaktig bilde av Døperbevegelsens historie

I en gjenbruksbutikk fant jeg i går et eksemplar av en bok i kirkehistorie skrevet av dr.theol Lorentz Bergmann.

Man forventer jo gjerne litt av en som har en doktorgrad, men jeg ble sørgelig skuffet over en særdeles tynn suppe basert på mangelfulle kunnskaper om Døperbevegelsen.

Danske Lorentz Bergmann er forlengst død. Hans kirkehistorie ble i følge Dansk Biografisk leksikon skrevet i årene 1908-1910, men den har vært usigelig seiglivet. Den jeg kom over var niende utgave og utkom i 1973.

Døperbevegelsens historie behandles på knapt en side, med noen få tillegg hvor døperne konsekvens omtales som svermere. Ikke en eneste av anabaptistenes ledere omtales med navn. Men den danske doktoren i teologi passer på å få nevnt Thomas Münzer med navn flere ganger og kobler han til den anabaptistiske - eller Døperbevegelsens - historie. Det passer nok godt. Men sannheten er at Thomas Münzer er ikke representativ for Døperbevegelsens historie i det hele tatt. Münzer var en tysk teolog, oponnent til Martin Luther, og av lederne under bondekrigen. Men ingen anabaptist slik en korrekt beskrivelse av en anabaptist.

Det Loretz Bergmann får med seg - og som teologi-studenter har lært om anabaptismen er dette:

'Ved sin tilbagekomst fra Wartburg var det jo lykkedes Luther at faa bugt med sværmeriet i Wittenberg, men det viste seg snart, at denne aandsretning havde mange tilhængere rundt omkring, baade i Tyskland, Schweiz og Nederlandene, især blant haandværkerne i byene. Disse sværmerne var radikale individualister...' (Lorentz Bergmann: Kirkehistorie. Bind 2. P. Haase & Søns forlag, København 1973, side 29)

Dette er interessant av flere grunner: Lorentz Bergmann bruker det samme begrepet som Luther brukte om Døperne: svermere. Et svært ladet og negativt begrep den gang - som nå. I de lutherske bekjennelsesskriftene fordømmes svermerne. Og denne kirkehistorien gir ingen som helst rettferdighet til dem. Danske teologistudenter får ingen mulighet til å se på denne bevegelsen med 'nøytrale' øyne, eller gis noen informasjon som kan gi et mer nyansert bilde av 'svermerne'.

Det andre Lorentz Bergmann skriver er dette:

'De var modstandere af enhver form for folke- eller statskirke og vilde danne menigheder af lutter hellige, der ikke turde have noget at gøre med det borgerlige samfund, hverken beklæde øvrighetsposter, aflægge ed, eller gøre krigstjeneste. For det meste forkastede de barnedaapen, hvorimod de døbte de voksne, som sluttede sig til dem. Derfor kaldte modstanderne dem for 'gendøbere', et navn de selv afviste, da de ikke betragtede barnedaaben som den gyldig daap'. (side 30)

Så skriver Bergmann: 'Luther lot sig ikke imponere af sværmernes paaberaabelse af aanden ...' Og så kommer kortslutningen:

'Flere av sværmernes førere... var farlige revolutionære agotatorer, der vilde omstyrte hele den bestaaende borgerlige og kirkerlige samfundsorden for med sværdet at opprette Guds rige paa jorden, idet magten skulle tages fra fyrsterne og gives til folket'.

Dette er jo ikke sant i det hele tatt hva angår anabaptistene. Det var sant når det gjaldt Thomas Münzer, men ikke døperne. Tvert imot! De ville leve etter Bergprekenen, de var pasifister av overbevisning, og de drømte om å se Guds rike vokse fram - ikke et jordisk rike.

På denne unyanserte måten er Døperbevegelsen blitt beskrevet - ikke bare i denne kirkehistorien - og det er blitt skapt et falskt bilde av kristne som blir beskrevet som svermere, med andre ord: farlige, upålitelige, falske brødre.

For å rette på dette skrev jeg for noen år siden: En tro verd å dø for, som er utgitt på Frihet forlag. Den er et forsøk på å gi et mer sannferdig og nyansert av anabaptistenes tro og historie.