Fredag ble det et forsøk på et militært angrep på regjeringskontorene. En bevæpnet opposisjonsgruppe med et stort arsenal med ammunisjon, klarte å komme seg unna, og skjuler seg nå i områdene rundt Dushanbe. Byen har omlag 680.000 innbyggere. I årene 1929-1961 het den Stalinbad. Den ligger der hvor elvene Varzob og Kofarnihon møtes. Byen består av 83,4 prosent tadsjikier, 9,1 prosent usbekere, 5,1 prosent russere og 2,4 prosent av andre folkeslag.
I går - på søndag - patruljerte bevæpnede vakter og spesialstyrker i byen og politiet er i høyeste alarmberedskap. På fredag var den amerikanske ambassaden stengt. Man ser på det som skjedde fredag som en ytterligere opptrapping av den væpnede konflikten i området.
Folk flest er engstelige og frykter at landet nå kan kastes ut i en blodig konflikt. Og de har all grunn til å frykte. Borgerkrigen som raste i årene 1992-1997 er et åpent sår.
Våre bedende venner langs Silkeveien skriver:
'Vi trenger mange forbedere, som ber og faster, og som stiller seg i gapet og leder an i den åndelige krigføringen for fremtiden til dette lille, men strategiske nasjonen, Tadsjikistan'.
Jeg lar oppfordringen gå videre til de forbederne som leser denne bloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar