Kristne i vest er så selvopptatte at de ikke bryr seg om sine forfulgte trossøsken!

Jeg tror ikke vi helt har fått med oss og forstått betydningen av det felleskristne møtet som fant sted i Tirana i Albania 2.-4. november. Jeg laget en forhåndsomtale om dette møtet her på bloggen, som ble publisert fredag 30. oktober.

Jeg skrev den gangen at det var svært oppsiktsvekkende fordi møtet - som handlet om den pågående forfølgelsen av kristne - har lagt til Albania, av alle steder. Men det er også svært oppsiktsvekkende at både ortodokse, katolikker, protestanter - herunder både evangelikale og pinsevenner - finner inn til hverandre og søker enhet for bedre å kunne møte forfølgelsen. 'Tirana-møtet' er intet mindre enn en historisk samling av kristne fra ulike kirkelige tradisjoner. For første gang i moderne historie kom kirkelige ledere på et så høyt nivå sammen for å drøfte hvordan de skal møte forfølgelsen i årene fremover.

En av hovedtalerne var Dr.Andrea Riccardi (bildet), professor i nåtidig historie ved universitetet i Roma. Som 17-åring - i 1968 - hadde han utfordret klassekameratene sine på den videregående skolen:

'Hvis vi tar Bibelen seriøst, hvordan skal vi da leve?'

Sammen med en gruppe medstudenter flyttet Andrea Riccardi inn til en nedslitt del av Roma for å leve blant de fattige og utstøtte. Med bakgrunn i de erfaringene de da gjorde seg ble kommuniteten, Community of Sant'Egidio grunnlagt. Den har nå avleggere i mer enn 70 land, og er blant de ledende globalt som bekjemper HIV/AIDS.

Riccardi minnet de 145 kirkelederne om sin venn Christian de Cherge, prior for et kloster i Algerie, hvor flesteparten av munkene ble kidnappet og senere halshugget i mars 1996 (deres liv er skildret i filmen: Blant guder og mennesker). Han minnet også forsamlingen om de to syriske erkebiskopene fra Aleppo som ble kidnappet i april 2013 'fordi de var generøse troende' og forsøkte å forhandle med de islamske ekstremistene. Skjebnen til de to erkebiskopene er fremdeles ukjent. Man antar at de fremdeles er holdt fanget.

'Hvordan kan vi forbli de samme, når vi kjenner disse mennene og har sittet ved samme bord som dem', spurte Riccardi.

Han la til:

'Vi i Vest har liten bevissthet om kristnes martyrium'.

Og snakket deretter om hvor innadrettet vi er og oppdaget av vårt eget. Og fordi vi er så selvsentrerte hører vi ikke ropet fra de som lider for Jesu navns skyld.

'Veldig ofte har kirker og kristne enkeltindivider nektet å møte Ham i de levende kroppene til de brødre og søstre som er blitt ydmyket, fordi de tilhørte et annet kirkesamfunn, eller var av en annen nasjonalitet, fordi de var langt unna eller fordi det ikke passet seg slik'.

Ordene til Riccardi er svært aktuelle all den stund millioner av kristne i dag blir forfulgt i Irak og Syria, India og Pakistan, Cuba og Myanmar, Sudan og Iran, fra Algeria og Kenya, Nigeria, Nord-Korea, Kina, Vietnam, Kambodsja - bare for å nevne noen land.