De 40 dagene før jul: Dag 21

Som barn - i likhet med mange andre - likte jeg ikke mjuke pakker. Noe så kjedelig som å få en genser, for ikke å si undertøy eller strømper!

Men en hard pakke, se, det var tingen. Faktisk kan jeg ennå huske noen av disse harde pakkene ennå. Fra en tante og onkel i Oslo fikk jeg 'Pelsjegerliv' av Helge Ingstad. Riktignok var den ikke innbundet, men likevel. Leseropplevelsen sitter i kroppen ennå, som et av barndommens gode minner. Tante og onkel hadde forstått det: en liten gutt trenger ikke myke pakker!

Som voksen setter jeg stor pris på mjuke pakker! Ja, alle slags pakker. Det blir jo stadig færre av dem, både harde og mjuke, jo eldre man blir.

Jula er for barna, sier de. Neimen, om den er. Den er for alle.

Joda, det er ingen ting som tindrende barneøyne en julaften. Den sitrende spenningen og uroen før pakkene skal deles ut.

Men det er helt misforstått om du er blitt så stor at du tror at jul er for barn.

Den største gaven er for alle, små og store. For gaven er jo Jesus.

Med apostelen Paulus utbryter jeg i dag, på denne 2. søndagen i advent: 'Gud være takk for sin usigelige gave!' (2.Kor 9,15)

Det er ikke mulig med ord å beskrive alt hva denne gaven innebærer! Frelse, helbredelse, fred, hvile, syndernes forlatelse, glede - alt for liv og salighet.

'Når Kristus vårt liv, åpenbares ...', skriver apostelen Paulus til menigheten i Kolossæ. (Kol 3,4)

Det gjelder derfor å pakke ut den riktige pakken.

Vi synger med Brorson:

Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund,
at du er født herinne i hjertets dype grunn!