Salige er de barmhjertige

Jeg har tenkt mye på en av saligprisningene i det siste:

'Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet'. (Matt 5,7)

Saligprisningene i Bergprekenen - Jesu undervisning om lovene som gjelder for det Riket Han er kommet for å opprette - er praktiske. Jesus lover at de som viser barmhjertighet skal få det samme i gjengjeld.

De andre saligprisningene kan synes i første rekke å gi mer: De som er fattige i sin ånd - hele himmelriket er deres; de som sørger skal trøstes; de ydmyke skal arve jorden; de som hungrer etter rettferdigheten skal mettes; de rene av hjertet skal se Gud; de som skaper fred skal kalles Guds barn og de som blir forfulgt for rettferdighetens skyld de skal også få himmelriket.

Men de barmhjertige skal selv få barmhjertighet. Det er vel kanskje også vårt største behov på denne siden av evigheten! Hva mer kunne Gud gi til de barmhjertige enn barmhjertighet?

Til den kristne forsamlingen i Rom skriver apostelen Paulus:

'Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven'. (Rom 13,10).

Vi er kalt til å vise alle mennesker det samme som vi selv har erfart: barmhjertighet. Tenk hvilken kjærlighet Jesus var vist oss ved å gå lidelsens vei, død på et kors for våre synder. Samme rause nåde er vi kalt til å gi videre: Velsignet er den som ER barmhjertig. Som tilgir. Som rekker en hånd ut til alle. Som taler vel om alle.

'Fremfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder'. (1.Pet 4,8)

Jeg trenger Guds barmhjertighet. Hver dag. At Han ser i nåde til meg. En måte å få del i den barmhjertigheten er selv å vise andre barmhjertighet. Hvor raus er du og jeg?