Det skjulte livet i Gud, del 1

John W. Folette (bildet) er nok et ukjent navn for mange her i Norge. Det viktigste som kan sies om ham, var at han var en mann som virkelig kjente Herren. I sin samtid var han en kjent og begavet bibellærer, som både hadde perspektiv og åndelig dybde i sin utleggelse av Bibelen. Han hadde virkelig åpenbaringens Ånd når det gjaldt åndelige realiteter, og en usedvanlig evne til de som hørte på ham del i 'ånd og liv'.

Folette, som bodde i New Paltz i New York, kunne spore sine røtter tilbake til hugenottene. I 1913 mottok han en dåp i Den Hellige Ånd mens han var student på en bibelskole i Rochester, New York, og fortsatte som lærer der helt til denne skolen ble lagt ned. Han underviste også i mange år ved Southern California Bible School.

De siste årene av hans liv ble han kalt til en reisetjeneste, og gjorde tjeneste i konferansen og retreater rundt om i verden. Han gikk inn til sin evige hvile i 1966. Da var han blitt 82 år gammel.

Jeg var oversatt følgende artikkel av ham med tittelen:

Den skjulte tjeneste

Vi lever i en tid hvor 'tidsånden' har gjort innhugg i vårt åndelige liv. Påvirkningen fra denne verden farger vår åndelighet, og setter sitt preg på vår sjel. 

Vi er trege til å lære selv de enkleste leksjoner i Åndens skole. Vi skulle aldri involvere oss i åndelige stridsspørsmål, og krangle og kløyve hårstrå som handler om bittesmå ting som ikke har noen virkelig åndelig betydning. I stedet skulle vi være i stand til reagere og bevege oss i åndelige forfriskninger og åpenbaring, og akte på Guds ord.

"Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør, for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg". (Matt 6,3-4)

Dette konseptet av hemmelighold bør ikke være begrenset til det som handler om det å gi, for som prinsipp gjelder det alle områder av det kristne livet.

Det er et grunnleggende faktum at mennesker søker uttrykk. Han skal gjøre det for å kunne utvikle en normal personlighet og karakter. Dette legger et ansvar på oss, fordi vår kjødelige karakter er blitt så dominerende i et menneskes metoder, slik at man ubevisst lar sine måter å komme inn og styre vårt åndelige livs erfaringer. 

(fortsettes)