Hvilket himla liv!

'Ingen kan leve uten åndelige røtter. Eller djupe bånd av tilhørighet, akkurat de bånd som blir strukket og svekket når tempoet øker og alle konkurrerer med alle...

I 1975 ble 'Les fraternités monastiques de Jérusalem', en ny klosterbevegelse bestående av brødre og søstre grunnlagt, som hver dag drar hundretalls stressede og isolerte bybeboere til kirker i Paris, Brussel, Köln, Rom, Montreal... Der finner de et åndelig hjem. En kilde midt i ørkenen. En oase av indre skjønnhet mitt i støvet. Stillhet som drukner støyen...

Symbolet på denne lykksalige tilstand av samhørighet er ikke en hage, et tapt paradis i Eden, men en by: det nye Jerusalem. På 300-tallet, når den monastiske bevegelsen ble født, hadde de kristne begynt å bli en majoritet i samfunnet. Da trengte de mest voldsomt lengtende gudssøkerne å slite seg løs fra bylivet og sivilisasjonen for å dra ut i ødemarken ...

I vår tid begynner hittil ukjente profetrop å bli hørt på ulike steder i verden, som et symptom på den alt mer akutte isolasjonen og anonymiteten. Det har dukket opp nye former for ordensliv og kommuniteter i Frankrike, Italia, Sør-Amerika, USA ... De fleste er ikke blitt født for å utføre noe særskilt verk, som å åpne skoler eller sykehus, men helt enkelt for å skape fellesskap; ikke først og fremst for å hengi seg til botshandlinger og streng askese, men for å hjelpe hver og en til å finne seg selv ved å leve sammen med andre; ikke for å flykte fra verden men for å gi verden et hjem. Omkring disse monastiske fellesskapene knyttes ofte lekfolk og familier til en utvidet familie. Ikke noe profetisk tegn kan være like sterkt for vår tids rotløse mennesker.

Når den tidligere paven Benedikt XVI ble spurt om hvordan morgendagens kirke så ut for ham og hva som ga ham håp svarte han at den lå i nye former for fellesskap:

"Kirken kommer til å bli mindre lik et stort foretak og mer en minoritetskirke som overlever i små, levende kretser der overbeviste kristne kommer til å bli kirkens salt ... Nye former for monastisk liv har allerede begynt å bli formet i verden. Om man ser etter finner man et forbløffende mangfold av kristne livsformer, og takket være disse er morgendagens kirke allerede midt iblant oss."

Oversatt fra Syster Sofie O.P: Vilket himla liv. Om gemenskap, kloster och nye kommuniteter. Artos 2015. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Billedtekst: Syster Sofie. Foto: Dagen.se