Hvordan feire kjærlighetsmåltid, del 1

Denne påsken har jeg valgt å hente frem igjen en tekst av en av mine største påvirkningskilder, Edin Løvås (bildet). Jeg kjenner på en djup takknemlighet for at jeg fikk lære og alle de gode velsignelsene som jeg fikk ta del i gjennom Edin. Han er djupt savnet. Denne artikkelen handler om 'kjærlighetsmåltidet', ikke bare dets teologiske bakgrunnn, men Edin Løvås gir også praktisk undervisning om hvordan det kan feires i en kirke eller i et hjem. Det er mitt inderlige håp at mange kristne begynner å feire 'kjærlighetsmåltidet' eller Agapemåltidet, slik de første kristne gjorde:

Måltidet har stor plass i Guds ord. Sett i forhold til våre matvaner, kan en bli ganske forundret over en del av det som fortelles. Et par eksempler fra GT: Da Abraham fikk besøk av englene, stelte han i stand et måltid for dem. En skulle tro at det hadde passet bedre med lydhørhet og taushet, enn mat og drikke. Da Moses og Israels eldste kom opp på fjellet, og fikk se Guds ufattelige herlighet. ble dette skildret på følgende måte: De skuet Gud, og de spiste og drakk.

Når vi kommer over i NT, finner vi det samme. Noe av det første som fortelles om Jesus og disiplene, er at de deltok i et bryllupsmåltid i Kana i Galilea. Tolleren Levi holdt et selskap for Jesus hjemme hos seg. En gang da folkemassen var særlig ivrig og hele situasjonen var ganske stresset, kommer Markus med dette sukket: 'Det var så mange som kom og gikk at vi ikke engang fikk tid til å spise'. Hadde det vært i dag, ville Peter ha bedt dem ta det med ro et øyeblikk, så de kunne få slengt i seg et par brødskiver. I stedet innbød Jesus disiplene med til et ensomt sted hvor de kunne være for seg selv. Hans hensikt var utvilsomt at de skulle holde et måltid sammen. Vi vet hvordan det gikk. Resultatet ble massemøtet, og brødunderet på den andre siden av sjøen.

En av fariseernes alvorligste anklager mot Jesus var at han spiste og drakk sammen med tollere og syndere. Man kan tenke seg hvordan de skokker seg sammen ved dørene til disse menneskenes tilholdssted, for å se hvordan Jesus fryder seg sammen med prostituerte og svindlere. Gjennom måltidet viste Han sin kjærlighet, og søkte vennskap med disse utstøtte menneskene.

Måltidet i de 40 dagene

Vi skulle tro at Jesus, da Han viste seg for disiplene etter oppstandelsen, ville la spisingen være. Det er snarere tvert imot slik at han demonstrerer betydningen av måltidsfellesskap.

Noe av det første som fortelles er at disiplene gav ham fisk og honningkake, slik at han kunne spise for deres øyne. Emmausvandrerne hadde fått ham med seg inn i byen, og inn i huset der de hadde sitt losji. Der satte Han seg ned for å spise sammen med dem. Da Han brøt brødet, kjente de Ham igjen. Etter at noen av disiplene hadde vært på sin mislykkede fisketur og kom tilbake i morgengryningen, hadde deres oppstandne Herre tent opp bål og stelt til frokost for dem. Og da Peter skal forkynne evangeliet i Kornelius' hus, ordlegger Han seg på denne måten: 'Gud reiste ham opp på den tredje dag, og lot ham tre synlig fram, ikke for hele folket, men for de vitner Gud i forveien hadde utvalgt, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde'.

Men det måltidet som har fått aller størst betydning, er det aller siste - før lidelsen. Forberedelsene som Han gav ordre om, Hans ord om at Han hadde lengtet etter å sette seg til bords sammen med dem og de viktige hendelsene ved selve måltidet, forteller om dets betydning. Hele kirkens historie understreker hvor viktig denne kvelden var. 

(fortsettes)

Billedtekst: Edin Løvås taler. Legg merke til korset bak. Det er det såkalte 'Oppstandelseskorset' som Edin Løvås designet. Det er å få kjøpt hos Misjonsforbundet, som også har tatt dette bildet.