Livstegn fra Deir Mar Musa klosteret i Syria, del 2

Her er andre del av nyhetsbrevet fra Deir Mar Musa klosteret i Syria (bildet). Jeg gjør oppmerksom på at brevet også inneholder en del generelle tanker om julefeiringen, men disse har jeg valgt ikke å oversette da de ikke har så stor relevans til den situasjonen våre syriske venner opplever nå:

Vi har opplevd en annerledes jul, en mer seriøs og moden jul, og nå beveger vi oss mot en annerledes påske, mer seriøs, mer moden. Dette er et bevis på modenheten i vår relasjon med Gud. 

VÅRT MONASTISKE LIV
Vi takker Gud for at vi ikke har vært nødt til å forlate klosteret. Ved Hans nåde, har vi beholdt troen som gav kraft til Hans nærvær, og vi har prøvd å holde i live vårt kall og oppgave, men på en annen måte og i en annen dimensjon. 

Alt det som har skjedd dette året har hjulpet oss til å komme i kontakt igjen med effekten av et liv i bønn og se dens betydning for klosterlivet. Siden kidnappingen av fader Jacques, 21. mai 2015, bestemte vi oss for å innføre en bønnetid til: middagsbønnen - til den daglige bønnerytmen. Etter at han ble satt fri, møtes vi daglig i kirken klokken 14.00 (tidspunktet for når vår bror ble kidnappet) for å be. Fordi antall besøkende har gått ned har vi kunnet pleie vårt avsondrede liv og tillatt oss selv til å vie mer tid til personlig bønn og mer deltagelse i fellesskapslivet.

Bistanden fra innbyggerne i Nebek har gitt oss anledninger til å besøke deres hjem etter at de i så mange år har besøkt oss. På denne måten lever vi ut vårt kall med en omvendt gjestfrihet. Hjelpen som vi har fått, og som vi takker Gud for, har åpenbart hvor mye tillit og hvor mye kjærlighet Den guddommelige forsørgeren har til oss. Han har skapt en plass for oss i hjertene til mange venner verden over. Hjelpen har kommet fra både kirkelige og sekulære organisasjoner. Deres konkrete bistand har gjort det mulig for oss å hjelpe våre folk i Nebek og Qaryatayn, og vi har prioritet de mest presserende behovene der. Men vi har ikke begrenset hjelpen til bare å gjelde dem, vi har forsøkt å hjelpe så mange fattige som mulig som Herren har sendt i vår vei, og på den måten fulgt undervisningen til vår Mester:

"Gi som gave det som dere fikk som gave." (Matt 10,8/2011 oversettelsen)

Vi har vært i stand til å hjelpe familier som har fått sine hjem ødelagt av krigen, og senere har vi hjulpet dem med å skaffe seg møbler. En av de viktigste prioriteringene har vært og fremdeles er å tilby en egnet måte til oppvarming. Kulden i 1300 meters høyde i Nebek-området er forferdelig om vinteren. Dette har gjort at fire unge par har fått giftet seg og har kunnet bosette seg i byen. 

Vi takker Gud for besøkene fra venner vi har hatt i klosteret fra tid til annen. Disse besøkene har oppmuntret oss til å fortsette å gi av oss selv til andre og gi mening til vår eksistens i denne villmarken. Vi drives mer og mer til å se etter måter og metoder for å legge til rette for at familier kan få bo i landet som ellers ville ha emigrert. 

Ved foten av fjellet har vi fått utvidet garasjen for å sikre bilene og traktoren vår. Vår enkle måte å drive jordbruk på fortsetter: vi dyrker grønnsaker og tar vare på oliventrærne som ble gitt oss dette året, og vi takker Gud, for en god avling.

(fortsettes)