Tyrkia i det profetiske lys. Del 2

Første del av denne artikkelserien ble publisert i går:

Gårsdagen viste til fulle at Tyrkia vet å stille krav, og forstår at EU ikke har noe annet valg enn å gi etter om flyktningkrisen som har veltet inn over Europa og er i ferd med å ta kvelertak på det europeiske kontinentet, skal løses.

Og mens Europas ledere havner i klørne på en fryktløs og skruppelløs Reecep Tayyip Erdogan som drømmer om å gjenreise det ottomanske rikes storhet, slår han til mot tyrkisk presse og tar jerngrep om landets opposisjon.

Samme dag som Donald Tusk, presidenten i EU, møtte den tyrkiske presidenten, Reecep Tayyip Erdogan, til samtaler i forkant av EU-toppmøtet i Brussel, slo tyrkiske myndigheter på presidentens ordre til mot den frie pressen i landet. Men EU kan ikke bry seg mindre. I den situasjonen Europa er i nå trenger den Tyrkia for å hjelpe seg med å løse flyktningkrisen og da overser de Erdogans totalitære styre og stadige overgrep mot ytringsfriheten i landet.

I gårsdagens artikkel nevnte jeg stormangrepet mot landets største avis, Zaman. Men dette er ikke første gang et slikt angrep på den frie pressen skjer i Tyrkia. Før G-20 møtet i november i fjor, samme dag som Angela Merkel, Barak Obama, Francois Hollande og David Cameron ankom landet stengte Erdogan 14 TV- og radiokanaler, og i forrige uke stengte han den pro-kurdiske kanalen IMC. At dette skjer samtidig som verdens- og Europas statsledere møter Erdogan viser hvor fryktløs denne mannen er. Han kunne ikke bry seg mindre hva andre statsledere måtte mene om ham og den måten han styrer Tyrkia på!

Erdogan spiller et høyt spill, og gjør de politiske og sosioøkonomiske skillelinjene i landet enda djupere. Dette får han holde på med uten at det får noen som helst konsekvenser for hans forhold til Europa eller verdens forøvrig. Nå banker han også på døra og vil inn i EU. Landet er allerede en del av NATO, og det kan innebære at NATO-landene, inkludert Norge, må stille opp og forsvare Tyrkia og et annet land skulle angripe dem. Norge er dermed dratt med i dette dragsuget hvor vi altså må lukke øynene for alvorlige brudd på menneskerettighetene - for å slippe å få flere flyktninger inn i landet vårt.

Tyrkia er på mange måte et land Europa har sett til fordi landet klarte på en underlig måte å forene demokrati og Islam. Nå har den boblen sprukket. Landet er på god vei til å bli en diktatur. Og landet er strategisk svært viktig. Som naboland til et Syria hvis blodige konflikt blir stadig mer uoversiktlig og farlig, har Tyrkia fått en viktig sikkerhetspolitisk og geopolitisk rolle. Det vet Erdogan å utnytte.

Erdogan har makt og tilraner seg enda mer makt. Og vet å bruke den. Mot kurderne. Og mot Russland. Vi husker alle hvordan denne makten til fulle ble demonstrert i november i fjor da Tyrkia skjøt ned et russisk fly som Tyrkia påsto hadde krenket tyrkisk luftrom. Flyet hadde utført bombetokter i Syria. Fikk nedskytingen noen konsekvenser? Nei. Det viser at få våger å stå opp mot Erdogan.

Hva sier så Bibelen om den rollen Tyrkia skal spille i endens tid? I neste artikkel skal vi se litt nærmere på de navnene som finnes i Esek 38-39 og forsøke å finne ut hvilke støttespillere Gog har når denne koalisjonen går til angrep på Israel. Så mye kan sies at det ikke er noen som helst tvil om at Tyrkia kommer til å spille en svært viktig rolle i dette angrepet.

(fortsettes)