Lengselen etter Guds folks enhet

I går kveld utgjorde vi en vakker blomsterbukett, vi som var samlet til gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet - lutheranere - blant dem både fra, Den norske kirke, Normisjon, Frikirken og Misjonssambandet - pinsevenner, baptister og en katolikk. Jeg tror Herren frydet seg. Alle med samme utgangspunkt: Vi var samlet på korsets grunn, med Jesus i sentrum. Etterpå var alle sammen invitert til å spise kveldsmat hos gode venner på Eina, hos Hans og Eva.

Kristi himmelfartskapellet er et økumenisk bønnekapell, så dette er helt etter visjonen og intensjonen for stedet! Og vi gleder oss over at folk finner veien til kapellet inne i skogen, og at mange forteller at de opplever Guds gode nærvær og fred her.

Mens vi spiste sammen ble Salme 133 så levende for meg:

Se, hvor godt og vakkert det er
          når brødre bor sammen!
       
     2 Det er som den fine oljen på hodet
          når den renner ned i skjegget, Arons skjegg,
          ned over linningen på kjortelen.
       
     3 Det er som dugg fra Hermon
          når den faller på Sions fjell.
          For der gir Herren velsignelse,
          liv til evig tid.