Malcom Muggeridge - anabaptister og moder Teresa

Robertsbridge, en liten landsby i Sussex, England, er for meg et spesielt sted. For det første så er det her den anabaptistiske Bruderhof-kommuniteten hører til, med sine drøyt 300 medlemmer. Siden begynnelsen av 1970-tallet har jeg holdt kontakten med dem.

Men Robertsbridge var også hjemmet til den nå avdøde, legendariske, britiske journalisten Malcom Muggeridge (bildet). Muggeridge er kanskje mest kjent her i Norge for sin vakre biografi om moder Teresa: 'Something beautiful for God', som på norsk fikk tittelen: 'Moder Teresa av Calcutta' og som ble utgitt på Luther forlag i 1979.

Men Muggeridge hadde også et nært forhold til Darvell Bruderhof i Robertsbridge. I boken: 'God's revolution', som er en samling av artikler av Eberhard Arnold, grunnleggeren av Bruderhof-bevegelsen, en bevegelse som ønsker å leve i pakt med Bergprekenen og urkirkens eiendomsfellesskap, skriver Muggeridge:

"En av de veldig behagelige begivenheter i Robertsbridge siden min kone Kitty og jeg slo oss ned her for omlag 25 år siden var når medlemmene av Society of Brothers kom hit. De tok over det som hadde vært et tuberkulosesanatorium, Darvell Hall, som det ikke lenger var behov for på grunn av mangel på pasienter..."

Og så forteller Muggeridge om hvordan mistenksomheten i landsbyen og ryktene som gikk om hva slags mennesker dette var, ble forvandlet til at folk ble betatt av deres levde liv i enkelhet, nestekjærlighet og radikale etterfølgelse av Bergprekenens ord.

Mot slutten av forordet, skriver Muggeridge: "Barna til brødrene gir oss en helt spesiell glede, øynene deres uttrykker livets under mer enn fantasiene fra TV-skjermen, og deres stemmer, når de synger, harmoniserer med fuglene. Her i landsbyen fryder vi oss over at de lever sammen med oss."

Malcom Muggeridge var skeptikeren, kritikeren, samfunnsrefseren, den sylskarpe journalisten som fant Jesus. Eller rettere sagt: som Jesus fant og vant med sitt hjerte. Siden han ble en kristen ble han opptatt av hvordan det kristne liv kan leves ut i hverdagslivet, i nestekjærlighet og i tråd med det livet som Jesus beskriver i Bergprekenen. Derfor ble han så grepet av det livet moder Teresa levde i uegennyttig nestekjærlighet for de marginaliserte, de døende og kronisk syke. Og av Bruderhof-kommuniteten. I det samme forordet, skriver Muggeridge:

"I kristendommens historie har de monastiske ordener fungert som en slags lysende dirigent, og bevart Kristi kongedømme fra å bli ødelagt av stormene og jordskjelvene til denne verdens riker som vil undertvinge dette riket i sin beundring av fornøyelser og aksept av 'Gud er død' teorien til Nietzche, som han annonserte like før han ble gal. Hva Frans av Assisi var for Fransiskanerne og Hl.Benedikt for Benediktinerne, har Eberhard Arnold vært for Brødrene. Han har vist dem hvordan de kan leve sammen, arbeide sammen, gifte seg og få familier til å leve sammen, selv om de ikke lever adskilt som tradisjonelle munker og nonner ..."

Jeg kom til å tenke på dette når jeg for tiden angripes fordi jeg skriver om Jean Vanier, om Moder Teresa og andre, som hver på sin måte har etterlatt seg et sterkt vitnesbyrd om Kristus i form av levd liv. En som trekkes frem for å underbygge noen påstander som lederen for disse stygge personangrepene holder på med, er nettopp Malcom Muggeridge. Kjell Sørsdal har hentet frem et sitatet av Muggeridge, helt tatt ut av sin sammeheng. Det Sørsdal ikke har fått med seg er at Muggeridge ikke bare skrev om Moder Teresa med varme og beundring, men selv konverterte til Den romersk-katolske kirke. Slik går det når man i sitt hat og utspekulerte mobbing av andre troende faller for eget grep. Sørsdal kan altså legitimere bruken av en katolsk forfatter, men når andre bruker katolske forfatteres utsagn så er jeg 'jesuitt-spion', 'løgner', 'falske brødre', 'feiging', og 'mer syke enn vi aner'. Det sier i grunnen alt.