Å vekke motet til å vise barmhjertighet, del 1

I 2015 arbeidet brødrene i Taize med ulike måter de kunne involvere seg i en ny solidaritet med en lidende verden. Lederen for kommuniteten, bror Alois (bildet), har sammenfattet fem forslag til hvordan vi praktisk kan leve våre liv som salt og lys. Evangeliene kaller oss til å være vitner om Guds medfølelse.

Jeg kommer til å presentere de fem forslagene en for en. La oss lese dette sakte, og la det synke inn i oss, slik at vi kan bære det med oss og leve det ut i våre hverdager i 2016. Her i min oversettelse:

1) La oss sette hele vår lit til Gud som er barmhjertig.

"Men du er en Gud som tilgir, du er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke." (Neh 9,17)

"Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig." (Luk 6,26)

I følge Bibelen er Gud barmhjertig, med andre ord medfølende og miskunnelig. Ved å fortelle oss lignelsen om faren og hans to sønner (Luk 15), viser Jesus oss at Guds kjærlighet er ikke avhengig av det gode vi kan gjøre; den gis uten reservasjoner. Far elsker sønnen som forblir trofast livet ut. Og han rekker allerede sine hender ut til den ene som forlot ham, og ennå mens den sønnen var langt borte. 

Gud skapte menneskeheten i sitt bilde. Så "du kommer til å være i Guds lignelse når du erverver deg godhet. For å bli ikledd Kristus må du sørge for at ditt hjerte er fullt av barmhjertighet og godhet." (Basilios av Cæsarea, det fjerde århundre).

Guds kjærlighet er ikke bare for øyeblikket, men for all tid. Ved at vi viser medfølelse, kan vi bli en refleksjon av denne kjærligheten. Som kristne, deler vi med så mange troende fra andre religioner, ønsket om å sette barmhjertighet og godhet i sentrum av våre liv.

++ La oss ønske Guds kjærlighet velkommen. Gud lukker aldri sitt hjerte for oss og Guds trofaste godhet er vår konstante sikkerhet, selv når våre feil får oss til å snuble. Hvis vi har vendt oss bort fra Gud, skulle vi ikke være redd for å vende tilbake og sette vår lit til Ham. Gud kommer oss alltid imøte.

++ Vi skulle ikke se på bønn som en strabasiøs søken, men heller som en tid hvor vi stanser opp og puster, når Den Hellige Ånd fyller oss med Guds kjærlighet og gjør oss istand til å fortsette å leve et liv i barmhjertighet.

(fortsettes)