Å vekke motet til å vise barmhjertighet, del 2

Her er andre forslaget fra Bror Alois (bildet), om hvordan vi kan leve ut evangeliet i 2016, i min oversettelse. Første forslag ble publisert i går:

2. Tilgi igjen og igjen

"Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre." (Kol 3,12-13)

Peter kom til Jesus og spurte ham: "Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju? Ikke sju ganger, svarte Jesus, men jeg sier deg: sytti ganger sju!" (Matt 18,21-22)

Guds tilgivelse svikter aldri. Ikke en eneste gang iløpet av hele sitt liv, selv ikke mens Han hang på korset, tilgav Jesus, Han nektet å fordømme noen.

Å vite at man er blitt tilgitt og selv å tilgi - dette er den mest frigjørende glede av alle. Det er kilden til den indre fred som Jesus ønsker å gi oss. 

Kirken, samlingen av de som elsker Kristus, er kalt til å la seg bli forvandlet av nåde. "Når kirken lytter, helbreder og forsoner, blir den på sitt mest lysende - et fellesskap av kjærlighet, medfølelse og trøst, en klar refleksjon av den oppstandne Kristus. Aldri fjern, aldri på defensiven, frigjort fra all hardhet, da kan den føre til at den ydmyke, tillitsfulle tro stråler rett inn i våre menneskelige hjerter." (Bror Roger)

Guds budskap om tilgivelse kan ikke brukes til å rettferdiggjøre ondskap eller overgrep. Tvert imot, det gjør oss friere til å erkjenne våre egne feil, samt feil og urettferdighet rundt oss og i verden. Det er opp til oss å sette alt på rette plass. 

++ La oss prøve å tilgi - selv sytti ganger sju ganger. Hvis såret er for stort kan vi prøve å gå framover skritt for skritt. 

++ Vi kan vise at kirken er et fellesskap av nåde ved å være åpen, uten diskriminering, til de rundt oss, ved å vise gjestfrihet, ved å avstå fra å dømme noen kategorisk, ved å forsvare de undertrykte, ved å forme et hjerte som kan være altomfattende og sjenerøst.

(fortsettes)