tirsdag, juni 28, 2016

Ukjent vekkelseshistorie fra Kroatia, del 3

Her er tredje del av den ukjente vekkelseshistorien fra Kroatia. Første del ble publisert mandag 20.juni, andre del onsdag 22.juni:

Tidlig på 1800-tallet ledet Ludwig Konrath, et barnebarn av Johannes, som var selve pioneren i Kisker, sin unge familie over Danube elven inn i den kroatiske provinsen Syrmien. De slo seg ned i landsbyen Neu-Pasua hvor de bygget og drev en mølle (bildet). Møllen gikk godt og familien blomstret på slettene i Syrmien, og spredte seg til landsbyene Golubinci, Alt-Pasua og Alt-Banovci, langs breddene av Danube elven.

Etter å ha overlevd to verdenskriger, kommunisttiden og den forferdelige kroatisk-serbiske krigen på 1990-tallet står den der fremdeles i hovedgaten til Neu-Pasua, en bondelandsby som er blitt en ganske stor by.


Serbisk politiske slagord er i dag malt på veggen til lagerbygningen til den gamle Konrad-møllen i Neu-Pasua. Etter krigen på 1990-tallet, ble provinsen Syrmien delt i to, hvor den østlige delen av denne historiske delen av Kroatia ble serbisk - sammen med to tidligere ungarske provinser, Batschka og Banat, nord for Danube elven.


Bestemoren til Robert og Reinhold, Luise Weber Neider, sitter her til venstre på bildet. Kvinnen på hennes høyre side er hennes søster, Katherine Weber Parnitsky, med sine fire barn. Senere skulle noen av Parnitsky søsknene finne veien til Østerrike, Tyskland og så til Amerika, hvor de brukte sin mors navn Weber for å skjule sitt serbiske opphav.


Luise Weber Neider (Konrath's bestemor), vokste opp som lutheraner. Hun giftet seg med en emigrant fra Alsace, den tyske delen av Frankrike, som først hadde funnet seg arbeid i fabrikken Hofer-Schantz i Budapest, hovedstaden i Ungarn. Senere, da hun møtte ham i regionen Batschka, giftet de seg og slo seg
ned i landsbyen Tscherwenka. Her møtte Luise, selv om hun var tysktalende, ungarske omreisende evangelister og gjennom dem ble hun omvendt og døpt på bekjennelsen av sin tro inn i den sanne menigheten til Jesus Kristus. Hvem var så disse evangelistene? Hvilken gruppe representerte de? For mange slavere synes dette nesten mystisk. Disse troende brukte ikke noe annet ord om seg selv enn 'Nasareere', et begrep de hadde funnet i Det nye testamente. Men blant seg selv visste de hva som hadde hendt. To unge menn fra Ungarn, Jan Denkel og Jan Kropatschenk hadde reist til Zurich i Sveits for å finne seg arbeid. Der hadde de møtte en ivrig gruppe med anabaptister, ledet av en broder ved navn Samuel Fröhlich. Rett etter at de ble døpt hadde de vendt hjem til Ungarn (inkludert det som nå er den nordlige delen av Serbia), Romania, Bosnia, Kroatia og deler av det som nå er Ukraina. De skrev ned sin trosbekjennelse og forkynte evangeliet fra en hemmelig serbisk Bibel, oversatt av en gjetergutt ved navn Vuc Stefanovic, som senere skulle bli en meget lærd mann. Mannen til Luice sluttet seg aldri til 'Nasareer-troen' som de skulle komme til å kalle den, men den spredte seg gjennom alle statene på Balkan og vokste på mirakuløst vis. Snart skulle de telle 25.000 eller mer. Og dette til tross for den voldsomme forfølgelsen de ble utsatt for i årene 1848-1878 og senere igjen under verdenskrigene, kommunisttiden og helt opp til vår egen tid. Herren svarte på bønnene til Luise når hennes datter Maria giftet seg med Wilhelm Konrath i Syrmien området, og begge ydmyket seg for Herren og ble døpt.

(fortsettes)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar