Et vitne og et liv øst ut

Denne uken har tankene og bønnene mine ofte dreid seg om fader Jacques Hamel, den vennlige 84 årige katolske presten som på en så brutal og meningsløs måte ble myrdet av to IS-sympatisører, knelende foran alteret i den lokale kirken han tjente i.

Han kunne ha gitt seg for lenge siden. Blitt pensjonist. Trukket seg tilbake. Levd et stille liv og gått ut av tiden på en normal måte.

I stedet gav han frivillig opp sine rettigheter, og fortsatte å tjene den Herre han hadde gitt sitt liv til. Og endte sitt liv som martyr.

Noe av det siste Jesus sier til sine disipler er gjengitt av historikeren Lukas i Apostlenes gjerninger: "Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere og dere skal være mine vitner ..." (Apgj 1,8/2011 oversettelsen).

Det greske ordet som Lukas bruker her for ordet 'vitne' er 'martyrein'. Vitne og martyr er det samme. Dette ordet var opprinnelig en betegnelse på kristne. Kristne som gav sitt liv for Jesus. Ikke som voldsmenn som tar livet av andre, og hylles som helter fordi de drar med seg uskyldige mennesker i deres blodige udåder, men brukt om mennesker som frivillig gir sitt liv for den de elsker. Og 'den' i denne betydningen, den Herre Jesus. Og ofte i betydningen 'gir sitt liv for andre'. Jesus sa det slik: "Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine." (Joh 15,13/2011-oversettelsen).

Jacques Hamel ga frivillig livet sitt for den Herre Jesus, og dermed også for kirken. De to kan ikke skilles ad. Mens de feiret Herrens måltid denne dagen, snudde livet seg fullstendig for den aldrende presten, som etterlater seg et så godt vitnesbyrd i sitt lokalsamfunn. Brutalt settes det punktum for levd liv her på jorden.

Jeg minnes noe av det siste apostelen Paulus skriver, like før sin egen martyrdød:

"For jeg blir allerede utøst som et drikkoffer, og tiden for min avreise er nær." (2.Tim 4,6/Bibelen Guds Ord, Bibelforlaget)

Et liv øst ut. Som et offer.

Slik var Jacques Hamels liv. En prest i oppofrende tjeneste for sin Herre og sin kirke. Et liv ikke sløset bort, men øst ut. Og mange har fått velsignelsen av å kjenne det levende vannet som fader Jacques delte ut. Vi som ikke kjente ham, og først fikk høre om ham ved hans martyrdød, kjenner oss også velsignet.