"Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner det for godt. For de vil ha det som klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter. Men du må være edruelig i alt du gjør. Bær lidelsene, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste." (2.Tim 4,2-5)
Disse ordene har fulgt meg siden og vært retningsgivende for mitt liv og tjeneste. Nå hadde jeg mer eller mindre forkynt Guds ord siden jeg ble frelst i 1972, og hadde hatt flere tjenester i Kristi forsamling, men dette var noe mer. En ordinasjon. En forpliktelse mot et kall bevitnet av delegater fra baptistmenigheter fra hele landet. I årene som fulgte har det betydd mye. Det ble lest fra en annen oversettelse den gangen, 2011-oversettelsen er blitt enda klarere.
Det fremste kallet i kallet har vært dette: Forkynn Ordet!
Og hvilket ord? Dette: "For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror ..."
Disse ordene fra Romerbrevet er faktisk noen av de aller første ordene jeg har sitert fra Bibelen i noe kristent møte. Jeg brukte dem da jeg vitnet om min egen frelse sommeren 1972 i min hjembygds baptistmenighet. Jeg husker enda hvordan det var å stå på den talerstolen, åpne Bibelen min og lese akkurat disse ordene fra Rom 1,16.
Evangeliet er sentrert rundt Jesu person og gjerning, og spesielt Hans stedfortredende død og kroppslige oppstandelse. Apostelen Paulus definerer evangeliet kanskje tydeligst i 1.Kor 15,1-4, hvor han overleverer til menigheten i Korint - og til alle troende til alle tider - det han selv har fått overlevert fra de andre apostlene etter at han ble en Kristi etterfølger:
"Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte for dere, det dere også tok imot, det dere også står på. Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro. For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene .."
Korset og den tomme grav må forkynnes i følge Skriften, ikke ut fra våre egne ideer eller oppfatninger, men helt og holdent i tråd med den åpenbaring Guds ord har gitt oss. Frelsesverket skjer etter en nøye bestemt plan fra Guds side. Her er ingen tilfeldigheter. Apostelen Peter sier det slik:
"Denne frelsen var det profetene søkte etter og ville utforske da de profeterte om den nåden dere skulle få. De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, pekte fram mot, og hvordan den tiden ville bli. For Ånden vitnet om Kristi lidelser og den herlighet som siden skulle komme. Det ble åpenbart for dem at det ikke var seg selv, men dere de tjente med sitt budskap. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er noe som selv engler lengter etter å få se inn i." (1.Pet 1,10-12)
En av disse klare og tydelige profetiske forutsigelsene om en kommende frelser finner vi hos profeten Jesaja:
"Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham." (Jes 53,4-6)
Dette er evangeliet!
Straffen for våre synder ble lagt på Ham. Jesaja sier det så tydelig: "Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham." Det var dette som skjedde når Jesus døde på Golgata kors.
(forsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar