Velsignelsen ved å bekjenne sine synder

Nylig kom en mann til meg for å bekjenne sine synder. Han var blitt urolig for noe. Den Hellige Ånd hadde minnet ham på noe som lå litt tilbake i tid, og han var frarøvet sin fred. Jeg skal ikke si noe mer om den saken. Den hører med i det sjelesørgriske rom.

Men hvilken gave dette er! Den Hellige Ånd som minner oss om våre synder og så - når vi bekjenner dem - kan bli tilsagt våre synders nådige forlatelse i Jesu navn.

Å bekjenne sine synder er god sjelehygiene. Det skulle flere gjøre.

Dessverre er skriftemålet gått av mote. Og som en følge av det går mange rundt og bærer på ting som de skulle ha fått lettet seg for. Jeg husker Edin Løvås fortalte for noen år siden at han hadde besøkt en person på sykehuset. Mens han tuslet rundt i sykehuskorridorene på vei ut opplevde han at Den Hellige Ånd minnet ham så sterkt om en synd han ikke hadde bekjent. Dette skjedde rett utenfor døren til sykehuspresten.

Edin banket på døren, og ut kom det en ung prest. Han fortalte presten hva det gjaldt. Edin ville bekjenne sin synd. Den unge presten så helt forvirret ut, fortalte Edin. Han ble nok ikke akkurat nedrent av folk som ville bekjenne sine synder. Men Edin bekjente, og forteller:

"Jeg gikk lykkelig fra det kontoret! Nesten så jeg danset bortover korridoren. Jeg hadde bekjent min synd for Gud, og fått mine synder tilgitt."

Gjennom årenes løp har jeg tatt imot mange skriftemål, og har sett hva som har skjedd med mennesker som har fått løftet av seg ei tung bør. Og jeg har selv hatt gleden av å gå til skrifte - og har det fremdeles.

Hvilken nådefull Gud som tilgir synd.

"Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre ..." (Jak 5,16) "Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urett." (1.Joh 1,9)