Den forunderlige og trosstyrkende historien om bederen Samuel Rees Howells, del 2

Her er andre del av artikkelserien om Samuel Rees Howells (bildet). Første del ble publisert mandag 8. august:

Samuels far, Rees Howells, hadde lært dette i bønnens skole: "Han kunne ikke be Herren om å bevege andre til å gjøre noe han selv ikke ville gjøre."

Alt må legges på Herrens alter, og det betyr at vårt selvliv må dø.

Dagen kom da Rees Howells og hans kone måtte forlate sitt eneste barn, og plassere Samuel hos et familiemedlem, for å følge kallet om å reise til Afrika med evangeliet. Det var hardt, og litt av et offer.

Rees Howells forteller at Samuel ble plassert på alteret, akkurat slik Isak ble, men i det han gjorde dette ba han også Herren om 10.000 sjeler for Kristus for dette offeret.

Og mens han og hans kone var ute på misjonsfeltet ba de Herren om at lille Samuel skulle følge i sporene til han som han var oppkalt etter:

"Innen året var omme, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for jeg har bedt Herren om ham, sa hun." (1.Sam 1,20) Samuel betyr: Gud har hørt.

Og han har virkelig et etterlengtet barn for ekteparet Howells. Derfor var det smertefullt når de måtte la ham bli igjen i hjemlandet, mens de dro til Afrika. Lydigheten har alltid et offer. Men Herren så til deres offer. 10.000 mennesker kom til tro som et resultat av ekteparet Howells arbeid i Afrika. Samuel kunne fortelle dette om sin far:

"Den Hellige Ånd hadde fortalt ham (Rees) at hver person kan kunne legge hånden på ville tre inn i livet. Han arbeidet med sjeler 18 timer om dagen!"

Men det skjedde ikke uten at faren kjempet i bønn. Når Samuel vokste opp skulle han selv bli en forbeder, og han forstod mer av hav denne bønnekampen innebar og han ble oppmuntret når Den Hellige Ånd lærte ham til å forstå at Han ville lede ham til en fullstendig seier gjennom troens prøvelser og intens forbønn.

Og han lærte også noe annet av sin far:

Vår kjødelige natur er den aller største hindringen for at Den Hellige Ånds hensikter kan bli fullført i et menneskes liv, og må korsfestes. Apostelen Paulus uttrykte det slik:

"Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg." (Gal 2,20)

Prosessen som består av en full overgivelse og som gjør det mulig å leve et korsfestet liv med Kristus, førte til at Samuel levde et liv som 'et tomt kar' som Gud kunne fylle. Alltid til tjeneste. Alltid villig til å følge Guds kall og det minste vink av Den Hellige Ånds ledelse.

(fortsettes)