For Guds trone dag og natt, del 2

Både Bibelen og kirkens historie forteller oss om menn og kvinner som har våket i bønn dag og natt.

Her er del to av serien som handler om å leve for Guds ansikt og i Hans nærhet. Første del ble publisert i går, tirsdag 30.august.

En av disse var kong David, han som kirkens første historiker, legen og evangelisten Lukas, beskriver som "en mann etter Guds hjerte."

Jeg ber om at Gud gir meg det samme sønderknuste hjerte som David ba om. For, skriver David, inspirert som han er av Den Hellige Ånd: "Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og sønderknust hjerte, vil du, Gud, ikke forakte." (Salme 51,19/Norsk Bibel 88, 1.opplag 1988). Gud hører bare bønner fra sønderbrutte mennesker, for Skriften slår fast at "Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde." (Jak 4,6) Alle stolte som vil før eller senere oppdage at Herren står dem imot.

Gud ydmyket seg. Gang på gang på gang.

Hør hvordan Gud presenterer seg selv for profeten Jesaja:

"For så sier Den Høye, Den Opphøyede. han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å opplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende." (Jes 57,15)

I det siste har jeg bedt Herren om å få vite hva som Han ønsker jeg skal be om. Da vet jeg at jeg får bønnesvar! Apostelen Johannes har noe å si om dette: "Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham." (1.Joh 5,14-15)

Derfor ønsker jeg å være himmelvendt, som David. Jeg ber om å få den rette blikkretningen, og ber om å få nåde til å holde opp med å se etter det jordiske, og begynne å se etter det evige. Jeg ber om å få holde opp med å kaste bort bønnetiden min på ting som blir borte, og begynne å tro Gud for det evige. Jeg må innrømme at jeg har kastet bort mye verdifull tid for å faste og be for akkurat de tingene som Gud vil jeg skal gi slipp på. Hva med deg? Vi ber om å få mer styrke til å holde fast på de tingene vi har, mens Gud ber oss om å slippe taket.

Etter hvert som David fikk nåde til å slippe taket, hadde han i grunn bare en lengsel, og den var skapt av Den Hellige Ånd: "EN TING har jeg bedt Herren om, det stunder jeg etter; At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å SKUE Herrens liflighet (skjønnhet) og grunne i Hans tempel." (Salme 27,4)

Det er når vi kommer hit at vi har EN TING å be om at Gud øser sin velsignelse ut over oss så det renner over! Når ingen ting annet betyr noe for oss enn å få leve for Guds ansikt.

Ledet av Guds Ånd satte kong David rundt år 1000 f.Kr inn 288 sangere og 4000 musikere som skulle tjene for Guds ansikt dag og natt:

"Dette var sangerne, familiehoder blant levittene, de holdt til i kamrene og var fri for annen tjeneste. For de var dag og natt opptatt med sitt eget arbeid." (1.Krøn 9,33)

Men denne tilbedelsen - dag og natt - innfor Guds ansikt stanset ikke opp med kong David. I generasjonene etter ham var det minst syv konger eller stattholdere i Juda som fulgte påbudene hans om å videreføre ordningen. I Davids - og i disse syv kongenes dager - fantes det på jorden en kontinuerlig tilbedelse av Ham som alene tilkommer all ære, pris og tilbedelse: Den tre ganger hellige Gud, Jahve.

Du kan lese om dem her:
Salomo - 2.Krøn 8
Josjafat - 2.Krøn 20
Joasj, ved presten Jojada - 2.Krøn 23-24
Hiskia - 2.Krøn 29-30
Josjia - 2.Krøn 35
Esra og Nehamja - Esra 3,10 og Neh 12,28-47

(fortsettes)