Og det skjer mens jeg kroppslig sett lever i stor svakhet og skrøpelighet. Samtidig har vi vært vitne til noen forunderlige bønnesvar i form av mennesker som har blitt helbredet både til kropp og sjel, andre har fått oppleve fornyelse og gjenopprettelse og blitt sterkt berørt av Herren.
Jeg kjenner på en djup glede, takknemlighet, ydmykhet og glede over å få være en del av det Gud gjør iblant oss.
Det hele begynner i 1988. Da gav Gud meg visjonen om det som i dag er Kristi himmelfartskapellet og Øvre Strømstad bønnetun. Jeg så det hele for meg i en drøm. For fire år siden kunne drømmen realiseres. Som mange av dere vet møtes vi i kapellet for å feire vår bønnegudstjeneste hver torsdag kl.18.00. Det ingen av oss visste når kapellet ble bygget, er at dette stedet har vært et sted 'hvor bederne møttes'. Det vil si at her har det vært mennesker som har bedt siden slutten av 1800- begynnelsen av 1900-tallet. Vi har med andre ord koblet oss på en velsignelseskilde som allerede var der. Det forklarer noen av de merkelige hendelsene som fant sted, før kapellet sto ferdig. Flere kom til Øvre Strømstad og sto utenfor stedet vårt og gråt åpenlyst. Nå vet vi hvorfor - de var berørt av Guds hellige nærvær. Og slik har det fortsatt. Den ene etter den andre forteller det samme: de opplever å bli så berørt av Gudsnærværet. Denne sommeren har det vært mange som har opplevd dette. Og det er folk fra alle slags sammenhenger. Noen av dem har opplevd at Gud har grepet radikalt inn i deres liv. Noen er blitt helt friske av livstruende sykdommer. Noen har fått nytt mot til å leve videre. Andre har opplevd at de har møtt Herren på nytt.
Og alt foregår helt stillferdig. Vi ber våre bønner, vi følger rytmen i gudstjenestens liturgi. Her er ingen storslått musikk, eller kjente predikanter. Her må du bøye hodet for å komme inn kapelldøra. Men Herren er her. Mange møtes av Herren i det jeg tegner korsets tegn i deres panne, og velsigner dem. Noen betjenes med profetiske ord. Andre lyser vi bare velsignelsen over.
Ffald-Y-Brenin - Pembrokeshire - Wales
På den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud i 2015 skjer det noe veldig spesielt. En av hovedtalene, Rania Sayegh, en arabisk bønneleder fra Nasaret, ba meg om å komme fram. Hun hadde noe hun ville gi meg. Forut for dette hadde jeg hatt en drøm. Jeg hadde skrevet den ned på et stykke papir.
Torsdag samme uke som den nasjonale bønnekonferansen ble holdt hadde Rania hadde en samling med Nasjonalt bønneråd. Der delte hun en drøm hun hadde hatt vedrørende Norge. Den handlet blant annet om at hun så at Guds ild var i ferd med å slukkes mange steder i vårt land, og at det bare var glør igjen. Men at Herren ville reise opp bønnealtere hvor ilden ble tent på ny. Nærmest ord for ord gjenga hun den samme drømmen jeg hadde hatt en tid før konferansen.
Idet jeg kom frem overrakte hun meg et stykke kull fra arnestedet for vekkelsen i Wales. Det var flere som fikk en lignende kullbit. Gaven ble gitt med profetiske ord om at vi skulle være med på å tenne ilden på nytt i landet vårt.
Så går tiden. Jeg kjenner at drømmen og kullbiten er viktig med hensyn til det kallet Gud har gitt meg, men med så mange helseutfordringer jeg har, hvordan skal dette kunne leves ut? Det har vært et bønneemne lenge.
På lørdag faller en ny brikke på plass. Det skjer i forbindelse med bønnesamlingen hvor 18 bønneledere møtes i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Min gode venn, Håvard Sand, forfatteren av bøker som "Planen - Guds mysterier og evige hensikter", "Bruden reiser seg" og "Brudgommens venner", spør om jeg kjenner til en mann ved navn Roy Godwin fra Wales. Med det samme klarte jeg ikke å forbinde dette navnet med noen jeg kjente til.
Men det skulle vise seg at jeg kjente til ham, men bare overfladisk. Når jeg kom hjem tok jeg meg tid til å sjekke ut nærmere om hvem Roy Godwin er. Og jeg ble veldig forundret og 'heftig begeistret'. For - Roy Godwin arbeider ut fra samme visjon som den visjonen Herren gav meg i 1988 og som Han har bekreftet flere ganger senere. Det er nesten ikke til å tro!
Roy Godwin og hans kone driver et retreatsted i en landsby i Wales helt utenfor allfarvei. Stedet er nesten bortgjemt. Men hit kommer folk fra hele verden. Mange dras hit ene og alene av Den Hellige Ånd. De kommer for å bli frelst, helbredet, og overveldes av Guds hellige nærvær. Alt bygger på bønn. Ved retreatsenteret til Roy Godwin Ffald-Y-Brenin - i Pembrokeshire - Wales, bes det tidebønner, det finnes en fast bønnerytme, og det er et sted for alt Guds folk. Akkurat som med Kristi himmelfartskapellet.
I neste artikkel, som publiseres i morgen, skal jeg fortelle historien om Roy Godwin.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar