På randen av krig, del 2

Her er andre del av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert i går, og er en gjengivelse av dagboken til Michael Waldner fra 1937:

John Horsch (1867-1941), en mennonit-immigrant som forlot Tyskland i 1887 på grunn av sin ikke-volds overbevisning, hadde hatt et langt vennskapsforhold til Hutterianerne. Hans bror, Michael, som fremdeles lever i nærheten av Würtzburg i Tyskland, støttet lojalt Bruderhof-kommunitetene og arbeidet med ikke-vold under regimet til Hitler.

29. januar forlot vi Chicago og kom til Pittsburgh, Pennsylvania, en stor, eller rettere sagt, den største produksjonsbyen i vårt land. Derfra reiste vi til Scottdale, Pennsylvania, hvor vi besøkte vår venn, John Horsch. Han tok vennlig imot oss og vi overnattet der. Der så vi de store trykkpressene som trykket de store sangbøkene til Hutterianerne, men også små sangbøker og sendebrevet til Andreas Ehrenpreis.

30. januar dro vi fra Scotsdale tilbake til Pittsburgh (sønnen til Horsch kjørte oss i sin bil). Der gikk vi ombord i et tog og kom til New York samme dag. Dette er en av de største byene i verden. Vi tok en taxi til et kristent hotell, hvor det ikke er noen røyking eller drikking (det kalles Alliance Hotel). Prisen var en dollar dagen.

På søndag besøkte vi en kirke. Prekenteksten var fra Lukas 3, om hvordan døperen Johannes forkynte omvendelsens dåp i Jordan og mange bekjente sine synder.

Samme dag besøkte vi også en stor dyrepark. Om morgenen 1. februar besøkte vi også et svært tårn, på 102 etasjer og 1260 feet høyt. Det er den største bygningen i verden og derfra kan du se vidt og bredt. Du kan se bygninger som vanligvis er på 30 etasjer. Langt der borte kan du se Wall Street, hvor millionærene, det vil si de veldig rike, lever. Det er også en øy mellom Hudson elva og havet.

I New York så brødrene for første gang den store cruiseskipet "Bremen", tilhørende "Norddeutchen Lloyd line".

2. februar, klokken åtte om kvelden gikk vi ombord i det store skipet, "Bremen", i det vi satte vår lit til Gud vår Far. (Rom 807) Klokken ni om morgenen 3. februar seilte skipet, fire små slepebåter hjalp til med å dra det ut av havneområdet, og vi gikk til ro. Første dag på havet var svært rolig. Dagen derpå var urolig. Den tredje dagen var bølgene 2-3 meter høye. Den femte dagen var de ubeskrivelig store og uforglemmelige, og vi så fugler her og der. Den sjette dagen var en søndag og vi gikk til gudstjeneste. Teksten var Salme 23: Herren er min hyrde.

Sjøen var vakker og rolig og vi så skip passere og mange fugler. Den siste dagen så vi mange franske krigsskip. Vi så også Frankrike. Når vi så land var det så vakkert grønt, vi så også en stor havn og en borg bygget av stein, og et fyrlys, så vi. For å markere vår ankomst fløytet båten med dampfløyten idet vi seilte mellom to tårn. Etter å ha passert dem ble det blåst i dampfløyten en gang til. Det var til Frankrike vi kom først.

En båt kom ut til oss og hentet passasjerer og post. Ved vårt andre anløpssted, Southampton, en engelsk havn, kom to båter ut til oss. Den ene hentet passasjerer og den andre tusenvis av sekker med post. I Southampton  forlot vi skipet.

(fortsettes)