På randen av krig, del 4

Her er fjerde del av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16. august, andre del onsdag 17. august og tredje del søndag 21. august. Artikkelen er en gjengivelse av dagboken til Michael Waldner fra 1937:

Bildet viser de gamle bygningene tilhørende Cotswold Bruderhof. De var ganske brukbare, men ikke lukseriøse.

17. februar tok vi farvel med Hans Zumpe. Alt arbeid stanset opp og vi kom sammen for å be. Alle tok vi hverandre i hendene og ønsket ham Guds beskyttelse. David Vetter hadde brakt med seg to skyggeluer. Han la dem på bordet og sa at disse to skyggeluene var tatt med fordi det var kaldt i Tyskland. Også de gavene vi hadde tatt med oss ble lagt på bordet og vi fortalte dem hvor de kom fra.

Samme dag hjalp vi litt til med arbeidet på en av bygningene. Fritz fortalte oss at Hans Boller hadde vært ganske velstående når han sluttet seg til fellesskapet, han hadde penger i banken. Men Eberhard (lederen for kommuniteten) hadde sagt at: "Bruderhof skal ikke ha penger i banken". Og de startet med å kjøpe opp bygningene bare for å bruke opp pengene.

Gårsdagen og i dag har vært dager for å flytte på seg, til å gjøre plass for brødrene og søstrene som kommer fra Tyskland, som nå må forlate sine steder. Lydig har de flyttet fra hus til hus. 

Eberhards andre sønn, Heini, har flyttet ut av huset sitt, et kvart kilometer fra Hof'et. Heini's kone heter Anna Maria. Hun er jenta Eberhard fortalte oss om på skolen vår, som ble hentet med makt av foreldrene sine, og som kom tilbake til Bruderhof. 

Her går de barhodet. I stedet for å si 'God morgen!' gir de hverandre en fredshilsen i det de sier: "Enhet!"

To hadde blitt sendt ut på en tiggerferd og gav rapport. De hadde fått mye utstyr, en hel vogn full. Fritz fortalte oss historier fra Rhön Bruderhof. Til å begynne med var maten der elendig. Det var bortskjemt mat, kål og poteter uten fett. Når folk spiste to tallerkener av dette ble de syke. Brød trengte man ikke å tenke på en gang.

Ved middagstid 17. februar fortalte vi dem om Bon Homme Bruderhof i årene 1874-1937.

Klokken ett om natta natt til 18.februar ankom noen brødre og søstre fra Rhön Bruderhof med bil. Mange familier hadde vært adskilt i tre måneder. Om ettermiddagen gjorde fellesskapet en rundtur for å se landet og Hof'et. Det er veldig mye vann i jorda. To meter nedi jorda er det bare vann, så mye du ønsker deg.

Jeg snakket med en engelsk steinhogger som arbeider her. Han sier at det er hus fra det syttende århundre og kirker fra det fjortende århundre. Jeg har sett en kirke fra 1301. På det nåværende tidspunkt gjør de låven klar for enslige. De er virkelig overgitt og dedikerte til å være lydige. Noen familier må gå ganske langt for å komme til Hof'et.

Husene her har ikke schingel på taket. De har enten steinfliser eller et ståtekke som er veldig gammelt og som vi hadde på husene i Bon Homme, og som ungdommene våre ikke har sett. Også høystakkene deres er kuttet med en spesiell kniv, slik også vi bruker. 

Foreldrene gir navn til sine nyfødte, men før de gjør det spør de også fellesskapet. Vi bruker bare navn fra Bibelen eller som er vanlige iblant oss. Vi finner mye samhold og overgivelse av sine egne liv. De elsker hverandre med Guds kjærlighet. Det finnes ikke noe fiendskap her. Vi ønsker at vi skulle være i en slik kjærlighet og enhet hjemme.

(fortsettes)