Den kroppsliggjorte troen

I dag får Den romersk-katolske kirke en ny helgen. Akkurat det kjennes fremmed for en protestant. Vi er alle skapt i Guds bilde, og har vi kommet til tro på Herren Jesus som vår Frelser, er vi også hellige.

Men når det har sagt så har det opp gjennom kirkens historie fremstått skikkelser som har kroppsliggjort mer av evangeliet om Guds rike enn andre. De bærer med seg en hellighet som de som er rundt dem merker.

Det gjelder ikke minst den vevre skikkelsen, som i 1979 fikk Nobels fredspris. Når mennesker i hennes samtid ble spurt om hvem de forbandt med 'en sann kristen', så kom oftest navnet Moder Teresa opp. Hun var det nærmeste de kunne tenke seg som svarte til hvem som i praksis viste hva kristen tro er.

De hadde sett hennes uselviske arbeid for de fattigste av de fattige, de døende, i Calcuttas gater. Moder Teresa og hennes Barmhjertighetens søstre, ga de marginaliserte gruppene i samfunnet verdigheten tilbake. I Moder Teresas øyne var alle mennesker skapt i Guds bilde. Har du det utgangspunktet skjer det noe med deg i møte med mennesker. Da lærer du deg til å elske alle, slik Gud elsker alle.

Men det fantes sider ved Moder Teresa som var vanskeligere å svelge for en del: hennes utrettelige kamp for fosteret i mors liv. Det var helt naturlig for henne. Hun så menneskets hellighet fra fosterets unnfangelse til menneskets siste hvilested. Livet måtte vernes om.

"Den største fattigdom i verden er ensomheten og følelsen av ikke å være elsket", sa moder Teresa ved en anledning, og satte fingeren på vår egen samtids aller største problem.

Og hennes misjon var å bringe Guds kjærlighetsbrev ut til alle mennesker - uansett hvem de var. Hun ville fortelle dem, både med ord og med sitt eget liv, at alle mennesker er gjenstand for Guds ubetingede kjærlighet.

Så lenge hun levde var hun dette kjærlighetsbrevet. Men tro om hun ikke fremdeles er det. Hun vil leve i minnet til millioner av mennesker verden over som 'godheten'.

Moder Teresa kroppsliggjorde ømheten. Den moderlige ømheten. Vi trenger alle å berøres av den. Da blir vi mer menneskelige.

Så selv om jeg ikke kan dele troen på helgener i den betydningen den romersk-katolske kirke gjør, kan jeg glede meg over den kroppsliggjorte troen som gjør oss alle til litt mer menneske. Rausere, mer nådefulle, tilgivende.