En bønn av Aleksandr Solsjenitsyn

Jeg har ryddet i noen papirer og da kom jeg over denne bønnen av Aleksandr Solsjenitsyn (bildet):

Hvor lett er det ikke for meg å leve med Deg, Herre, hvor lett er det ikke å tro på Deg! Når jeg blir tvilrådig eller min forstand er i ferd med å gi opp, når de mest intelligente mennesker ikke ser lenger enn til kvelden, og ikke vet hva de skal gjøre i morgen - da sender Du ned til meg en klar forvissning om at Du er til, og Du drar omsorg for at ikke alle godhetens veier skal stenges. 

På høydene av jordisk berømmelse ser jeg utover med forundring på den vei som har ført meg gjennom håpløshet og hit, hvorfra jeg kan sende menneskeheten et gjenskinn av Dine stråler.

Og så meget som jeg skal fortsette å gjenspeile av disse stråler - det vil Du gi meg. Og det som jeg ikke vil rekke å utføre, det har du følgelig bestemt for andre.