For Guds trone dag og natt, del 5

Under en reise kommer Irlands apostel, Patrick, til en dal i nærheten av Bangor ved Belfast-fjorden. Da får han et syn. Han ser dalen fylt av et himmelsk lys og han hører et kor med himmelske røster som synger himmelske sanger. Og en hærskare av engler.

Fra da av var denne dalen kjent som "Englenes dal" (bildet).

Drøye 100 år senere grunnla en munk ved navn Camgall et kloster her.

Og hør nå! 3000 munker fantes det her. I over 300 år steg det uavbrutt opp bønner og lovsanger her, 24 timer i døgnet. Døgnet ble delt opp slik at man ba og sang seg igjennom Salmenes bok. Tidebønnene ble feiret av grupper av munker som avløste hverandre, slik at det gikk ikke et øyeblikk, verken dag eller natt, hvor det var noe avbrudd i lovprisningen.

Men ikke bare det. Fra "Englenes dal" reiste det ut misjonærer til Europa og de tok med seg bønneiveren og lovsangen! Med en gang de var på plass satte de i gang med kontinuerlig bønn og lovsang. Disse misjonærene forkynte evangeliet over store deler av Europa, og skarer kom til tro på Jesus.

En av dem var Columbanus, som sammen med 12 brødre dro fra Bangor til Sveits i år 590, hvor de grunnla et kloster etter samme modell.

Og munker fra Bangor grunnla tre klostre i Wales: Bangor Iltyd, Bangor Elwy og Bangor Wydrin. I Bangor Illyd var det over 100 mann som ba og lovpriste Gud dag og natt, i Bangor Elwy var det enda flere. Der var det 400 som innviet seg i bønnens- og lovprisningens tjeneste dag og natt. Hver av dem gikk en times skift.

Hvilken arv vi har å forvalte!

(fortsettes)