Som noen av dere vet som følger bloggen fast så er jeg en lidenskapelig bærplukker. Det har jeg vært siden jeg var en liten gutt. Matauk var en viktig del av vår families økonomi når jeg vokste opp, og matauk var for det meste ensbetydende med å plukke bær i skogen og høste inn fra solbær- og ripsbærbusker vi hadde i hagen.
Noe koseligere enn det visste jeg ikke. Særlig ikke når jeg kunne sette meg ned for å spise meg mett på blåbær. Hver høst har jeg sett fram til å dra på bærplukking.
Nå har jeg ingen krefter lenger til å gå på bærturer. Det er sørgelige greier! Derfor var velsignelsen stor, når en god venninne av familien vår kom med et stort spann med tyttebær hun hadde plukket. Tenk å være så snill og oppmerksom! For oss var dette også et håndtrykk fra vår himmelske Far, som gjerne overrasker sine barn med gode gaver.
Senere på kvelden ble en annen venn minnet om å gi meg en pengegave. Lite kunne han vite at vi trengte akkurat de 500 kronene han gav. Når tre menigheter jeg har besøkt ikke husker på å betale honorar og reisegodtgjørelse, er det ikke mye penger igjen til å dekke våre egne utgifter. Og fredag skulle jeg ut å reise igjen for å møte noen av Norges bønneledere på Hedmarken. Det visste jo Herren.
Det er godt å se at Herren har den hele og fulle oversikten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar