Pauline Rose - en pioner for den jødisk-messianske bevegelsen i Israel, del 1

I dag - 26. september - slippes en video med sjeldne lydopptak av Pauline Rose som er mer enn 40 år gamle. Pauline Rose (1898-1973) er blitt kalt "Lady of Mount Zion", og var en av pionerene i den messianske bevegelsen i det 20 århundre. Rose startet den første messiansk-jødiske forsamlingen i Jerusalem i moderne tid.

I forbindelse med denne markeringen kommer også hennes bøker: "The Siege of Jerusalem" og "Window on Mount Zion" i nye engelske opplag. Her beskriver hun sine egne opplevelser av beleiringen av Jerusalem og senere seksdagerskrigen.  Pauline Rose døde 20. september 1973, to uker og fem dager før utbruddet av Yom Kippur krigen i Israel.

I sommer ble også hennes grav funnet igjen på en stor gravlund i Jerusalem. Så vidt man vet har ingen stelt hennes grav. Boaz Michael, som er grunnlegger av First Fruits of Zion, og som er bosatt i Jerusalem forteller beveget om at han og noen venner fra Amerika fant gravstedet og stelte gravminnet. I ærbødighet la de små steiner på gravminnet slik tradisjonen er blant jødene.

Hvem var så Pauline Rose? 
Hun var født i Sør-Afrika. Hun og hennes ektemann, Albert, var strutse-bønder i en tid hvor det var stor etterspørsel etter strutse-fjær. Ektefellen og hans brødre var faktisk kjent som 'Sør-Afrikas strutsefjær konger'. Når så denne industrien kollapset, dro Albert og Pauline til London. Her ble Albert en byggmester, mens Pauline ble designer ved et motehus i Paris. Albert eide en landeiendom, og ved utbruddet av den første verdenskrigen ville de britiske myndighetene bruke denne eiendommen til jordbruk. Ekteparet Rose tok på seg ansvaret med å drive denne gården og det ble opprinnelsen til den så berømte Heston-farm utenfor London. Men tragedien rammet familien. Ekteparets sønn døde i sin ungdom.

Jeg har ikke klart å finne ut hvorfor ekteparet Rose dro til Israel, men mot alle odds, mens mesteparten av Jerusalem fremdeles var okkupert av Jordan, klarte Pauline og hennes mann å skape et hjem oppe på Sion-fjellet. Det var et trygt og ikke minst hjertevarmt hjem, hvor de som kom virkelig følte seg velkomne. I sin bok: "Window on Mount Zion" skriver hun:

"Mannen min og jeg flyttet inn og gav det navnet 'Ha-Ohel' (Teltet). Vi ga det dette navnet i bønn om at ånden fra Abrahams telt ville bli værende i det, og gjøre det til et sted hvor alle mennesker ville finne et kjærlig velkommen - et måltid, en seng, hvile, eller en fornyelse av ånden, ifølge deres behov ..."

Men lenge før hjemmet og hagen på Sion-fjellet var etablert, bar Pauline på en lengsel om at jøder og kristne skulle arbeide sammen i kjærlighet for å forberede Herrens vei i Israels land.

Pauline Rose var en av en veldig liten gruppe som følte et spesielt kall til å bringe forståelse og det lys Messias representerer til Israel. 22.juni 1946 ble dette lyset tent i Jerusalem i det hun startet opp et jødisk/kristent fellesskap som hun håpet kunne bli begynnelsen på en messiansk forsamling i Israel.

Under tumultene som oppsto under Israels statsdannelse i 1948 nektet Pauline å bli evakuert. Med stor risiko for eget liv valgte hun å bli for å tjene andre. Hennes erfaringer fra denne tiden er nedtegnet i hennes bok: The Siege of Jerusalem.

Mer om det i neste artikkel som kommer i morgen.

Billedtekst: Et sjeldent bilde av Pauline og Albert Rose.

(fortsettes)