Ikonenes blendende skjønnhet

En venn av meg, fader Seraphim (Leo Aldea) (bildet), befinner seg for tiden i Russland. Her beskuer han blendende vakre ikoner. Jeg gleder meg stort over bildene han deler av disse ikonene, og tekstene som følger med. Et av stedene han har besøkt er byen Jaroslav, grunnlagt av storfyrsten Jaroslav I av Kiev. Om besøket her, skriver han:

"Ikonene i Jaroslav er store, forunderlige 'avhandlinger' om de djupeste kristologiske dogmene. De åpenbarer eldgamle sannheter og peker mot nye åpenbaringer. En salme, en hymne, en fortelling, en historie om et sted, om et ikon, om en helgen, ja, til og med et dogme - de ikonografiske mestrene i eldgamle Jaroslav synes å være i stand til å ta hva som helst og forvandle dem til kreasjoner som er like spektakulære som kunstverk, som de er det som teologiske skrifter.

Jeg ble knust av intensiteten i disse ikonene. Jeg måtte ta lange pauser idet jeg beveget meg gjennom rommene, for å sette meg ned og samlet krefter, for så å kunne bevege meg fra rom til rom. Gang på gang, blant disse merkelige og imponerende figurene som ser på meg med sine utenomjordiske øyne, gjenoppdager jeg en følelse av hensikt med livet mitt, en følelse av virkelighet i Guds nærvær. I det korteste øyeblikk i mitt livs historie, er jeg berørt av Noen og denne berøringen helbreder alt og gjenåpner alle sår på samme tid."

Det er mange av disse ikonene som også berører meg sterkt, som dette ikonet av døperen Johannes, her malt som 'ørkenens engel'. Dette motivet har jeg ikke sett før. Selvsagt var Johannes ikke en engel, han var et menneske, men hans tjeneste var det noe 'engleaktig' ved. Med det mener jeg en hellighet som var så sterk at den trakk mennesker til seg. Han bar med seg noe som tiltrakk mennesker.

Her et annet ikon som betyr mye for meg. Det viser hellige Nikolaus, eller Nikolaus av Myra. Ikonet viser ulike hendelser i hans liv.