Vi trenger disse fedrene og mødrene fra ørkenvekkelsen. Når man leser deres ord oppdager man hvor livsnære de er. De har slett ikke gått ut på dato. Ørkenens visdom underviser snarere enn den forkynner. Den henter sin autoritet ikke bare fra det teoretiske planet, men fra det selvopplevde. Ørkenens åndelige veiledere søkte stillheten og ensomheten for å høre fra Gud og leve i Hans nærvær. Slikt setter djupe spor.
Mens jeg befinner meg i Bergen og hviler mellom seminaret jeg har hatt og gudstjenesten i morgen, leser jeg også et intervju med den tidligere erkebiskopen. I dette intervjuet promoterer Rowan Williams Jesusbønnen som et svar på den moderne angsten. Det tror jeg så gjerne. Jeg har gjort meg egne erfaringer som gjør at jeg tror at Jesusbønnens gode rytme gir en egen fred, når vi ber den i takt med pusten vår.
"Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder."
Slik lyder den.
Den har fulgt oss helt siden den tidlige kirkens dager, og er like aktuell den dag i dag. I tider hvor våre egne ord blir borte og vi leter etter et bønnespråk, kan Jesusbønnen bli til stor hjelp. Enten hele, eller deler av den. Men jeg har også erfaring med at den kan hjelpe oss når frykten griper tak i en. Det hender den gjør det om natten, når hjertet slår en unormal takt, eller lungene skaper problemer med å puste. Da roer Jesusbønnen meg ned, og hjerterytmen blir normal igjen. Jeg ber den rolig med inn- og utpust. Noen ganger bare de siste ordene, på gresk: Kyrie Eleison. Prøv, så skal du se hvor godt det fungerer!
Men først og fremst er Jesusbønnen blitt mitt bønnespråk. Den lever i grunnen sitt eget liv i meg, og det kjennes godt.
Her er artikkelen om Jesusbønnen og Rowan Williams:
http://myocn.net/rowan-williams-promoting-jesus-prayer-answer-modern-angst/
Billedtekst: Den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams. (Foto: Wikipedia)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar