En av veiene opp til Rhön er kalt Weinstrasse. Det er en 2o minutters spasertur fra Sparhof. Et slott som en gang ble bygget av romerne sto her. Den romerske veien er fremdeles her og like i nærheten av den - døper-steinen', hvor de første kristne ble døpt for 1500 år siden. Vi så steinen og sto på den. Den kristne tro kom hit fra Skottland og England. Ved denne steinen holdt Eberhard Arnold ofte bønnesamlinger sammen med sitt fellesskap. Rett før sin død leste han noen tysk for medlemmer av fellesskapet på akkurat dette stedet.
Vi vil også nevne at mennonite-forkynneren, Michael Horsch (bror til John Horsch), hadde kommet til Rhön Bruderhof ved 16-tiden 15. april, rett før folkene måtte dra og erfarte selv hvordan de måtte flykte. Politiet forbød ham adkomst til husene. Politiet samlet enda en gang alle folkene i spisestua. De ga streng beskjed om at de ikke måtte ta med seg noe som ikke tilhørte deres respektive familier. Slikt ville bli strengt straffet. Når han vendte tilbake til gården etter avreisen var ingen av brødrene og søstrene der. Vi savnet dem veldig. Den eneste av søstrene som var igjen var Hella.
Brevene vi ønsket å skrive og sende ble holdt tilbake. De ble lest og innholdet undersøkt. Dagen etter besøkte vi de tre brødene: Hans Meier, Hans Boller og Karl Keiderling i fengselet i Fulda. De satt bak gitre. Vi trøstet dem.
19. april fikk vi en telefon om at brødrene og søstrene hadde ankommet Alm Bruderhof trygt. Om kvelden fikk vi en telefon fra Holland. Brødrene og søstrene hadde også kommet seg trygt fram dit. De hadde fått en god mottagelse fra mennonitene som også hadde gitt dem husly. Gud være lovet! Vi fikk også en telefon fra Michael Horsch. Han skal møte oss ved 14.30-tiden i morgen i Fulda.
20.april sto vi opp tidlig og gikk nesten fem kilometer til bussen og tok den inn til Fulda. Vi dro til Sorenskriverens kontor. Vi ventet over en time på Michael Horsch. Han gav oss gode og vennlige råd. Vi fikk også tillatelse til å besøke de tre brødrene i fengselet en halv times tid. De ble så glad for å se oss og spurte om sine familier og alle brødrene og søstrene, og spesielt om sine koner. Vi måtte gjennom fire stengte jerndører før vi kunne nå dem. Vi dro hjem med bussen. Vi gikk fem kilometer i regnet sammen med Michael Horsch.
Vennen Horsch fortalte oss at Bruderhof ikke hadde noe særlig godt rykte hos borgermesteren. Det sies at høyet og havren er blitt utelatt i regnet, potetene var ikke høstet inn i tide og hadde frosset; naboene hadde ønsket å høste inn noen av dem. Han fortalte oss også om andre rykter: at noen arbeidet, mens andre ikke gjorde det. Noen kunne arbeide, andre hadde ikke lært seg å arbeide.
22. april så vi to av de eldste kirkene i Tyskland, fra 800-tallet, bygget i stein.
26. april dro David til Chistian Hege i Frankfurt. Han fikk en god mottagelse og fikk se mange av skriftene til våre forfedre, som Christian Hege hadde samlet, men også noen nye.
Vest for Rhön Bruderhof lever en gjeter, ved navn Wolf. Han har to hunder. Han går foran saueflokken. Akkurat på samme måten som våre forfedre så ofte har fortalt oss om.
27. april fikk vi en telefon om at vi måtte komme til Alm Bruderhof så fort vi kunne.
29. april dro vi til Fulda og fikk tillatelse til å besøke brødrene som fengsel en halv times tid. De frydet seg over å se oss. I Fulda besøkte vi et museum og så en mengde ting fra tiden før og etter Kristus.
30.april tok vi toget til Sveits. Vi så 130 kuer ute på markene og langs veiene. Vi reiste gjennom 29 tunneler. Noen ganger tok det åtte minutter før vi var gjennom. Landskapet bestod for det meste av skogkledde åssider. Etter hvert som vi nærmet oss Sveits ble høydeforskjellene større. Vi så mange sagbruk drevet av vannkraft.
Vi kom til byen Friedrichshafen. Den har 23.000 innbyggere og ligger på grensen mellom Tyskland og Sveits. 1. mai var en stor festdag. Det var Hitlers fødselsdag. Korps spiller og soldater marsjerer. Vi krysset sjøen og kom inn i Sveits. Tollerne var vennlige og vi kom oss godt igjennom. I Sveits finnes det mange tog som drives av elektrisitet. Telefonstolpene er gjerne tre fot høye. Det er høye fjell med mange trær. I dalene er det mange frukthager og alt står i blomst. Hele tiden reiste vi langs Rhindalen. Oppe i fjellene er det snø og i dalene blomstrer frukttrærne. Fjellene er over 3000 fot høye. Vi forundrer over Guds skaperverk. Husene i Sveits er for det meste av stein, sjeldent av tre.
-----
Dette er del 12 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. og del 11 mandag 14.november. Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar