onsdag, november 16, 2016

På randen av krig, del 13

Vi ser nå sørover, fra Silum, hvor Bruderhof-fellesskapet fant et tilfluktssted i Liechtenstein på slutten av 1930-tallet. Elven langt der nede i dalbunnen er Rhinen med toppene Falknis og Pizol i bakgrunnen. Byen Chur ligger litt lenger opp i dalen.

1.mai traff vi Arno og Emma Basel. De gav oss en vennlig velkomst. De kom i en bil. Emma Basel gråt. Vi la ut på veien hjemover opp mot fjellene. Deretter en mil oppover fjellene til bondegården. Noen få kilometer før vi kom frem ble vi møtt av sang fra brødre og søstre. Vi fikk en vennlig mottagelse fylt av glede. Middag ble servert klokken 18.00. David ledet oss i en kort bønnestund. Under kveldsmåltidet deklamerte barna hele sangen til 'Møllerens Sønn'. (Dette er en ballade som gjengis både i Lieder der Hutterischen Brüder og i Ausbund).

Oppkommet til elva Rhinen finnes i Sveits, og den renner mektig gjennom Tyskland.

Huset som Alm Bruderhof leide ble leid for 6.000 francs i året, men hadde ikke særlig stort landområde. En forretning for salg av ting dreid i tre sysselsatte to eller tre personer. Hele tiden er det to eller tre som er ute for å selge boller, tallerkener og andre ting. Ved siden av dette selger de kristne bøker.


Hotel Silum hvor Bruderhof fellesskapet holdt til på 1930-tallet. Stedet ligger høyt oppe i Rhin-dalen og kan sees på avstand.

5.mai la vi ut på en fjelltur. Etterat vi hadde klatret i over to timer hadde vi enda ikke nådd toppen. Det gjenstod enda tusen fot.

Musikken til syv av våre sanger ble skrevet ned. Sangen til våre forfedre (das Väterlied), dåpssangen (Tauflied), pinsesangen (Pfingstlied), adventsangen (Weinachtslied) og tre sanger til.

8.mai mottok vi 44 Gylden som almisser fra Nederland.

9.mai var en søndag. David underviste fra Apostlenes gjerninger kapittel en. Ved begynnelsen av gudstjenesten bekjente brødrene sine synder. Mange ble så beveget i sine hjerter at de gråt. Vi dro opp i fjellet igjen. Det tok oss tre timer. Hvilket utrolig under fra toppen! Snø, likevel var trærne grønne og vannet styrtende nedover dalen. Veien til Chur går på dette stedet gjennom en 400 fot lang tunnel. På kvelden fortalte vi om fellesskapet - kommuniteten - i hjemlandet vårt, og om hvordan vi flyttet fra Amerika til Canada. I Bruderhof bestemte deg seg for å gjøre dagen en time lenger. Vi må derfor stå opp en time tidligere.


Slottet Vaduz i Liechtenstein.

10.mai dro vi til Vaduz. Det var en lang reise. Vi så en familie som arbeidet. Mor og datter bar jord i kurver på ryggen opp fjellet. Faren spadde den så inn på steder hvor regnet hadde vasket den bort. Vi besøkte slottet i Vaduz. For det meste så vi gamle krigsvåpen som var utstilt. Sverd, spyd og kanoner fra årene 1660 og 1716. Slottets vegger er seks fot tykke. Vi så nagler som ble strødd på veien. Tråkket hestene på disse ble de lamme. Alt dette var fra 30-års krigen.

(fortsettes)

----
Dette er del 13 av artikkelserien til Peter Hoover. Første del ble publisert tirsdag 16.august, andre del onsdag 17. august, tredje del onsdag 21. august, fjerde del mandag 29. august, femte del onsdag 31.august, sjette del søndag 4. september, syvende del onsdag 28. september, åttende del onsdag 5. oktober, niende del mandag 10. oktober, del 10 torsdag 20. oktober. del 11 mandag 14.november og del 12 tirsdag 15. november.  Artikkelserien er basert på dagboken til Michael Waldner fra 1937:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar